12. des. 2019
Samfunn
Sjakk & Samfunn i Ila fengsel
Bak murene på Ila fengsel spilles det allerede en del sjakk, men da vi kom på besøk merket vi likevel at dette var en dag mange hadde gledet seg til i lang tid.
Fengselsbesøk
Ila fengsel har 124 plasser der over halvparten av plassene er tilrettelagt for forvaringsdømte. Martin og jeg hadde aldri tidligere vært i fengsel verken som besøkende eller av andre årsaker, så vi var spente på hva som ventet oss denne mørke novemberkvelden. Vi skulle raskt få føle at dette var en dag mange av de innsatte også hadde gledet seg til. De sterkeste sjakkspillerne i fengslet hadde spilt mot hverandre ved flere anledninger, men å skulle få besøk fra Norges Sjakkforbund var helt klart noe som ble satt pris på.
Tidligere i høst ble vi kontaktet av fengselspresten på Ila med et ønske om å få til to sjakkarrangementer i samarbeid med oss. Siden fengsler er et av våre satsingsområder i 2020 så var vi ikke vanskelig å be. Dette var en flott anledning til å tilegne oss erfaringer og få et innblikk i mulighetene som finnes for sjakk i fengsler.
Martin og jeg hadde nesten tre timer til disposisjon til det første arrangementet og ble etter hvert enige om å dele opp dagen i to. Først skulle vi ha sjakkurs, deretter skulle Martin og jeg spille simultan mot de innsatte. Nå er både Martin og jeg helt ordinære klubbspillere med rating rundt 1700, så vi var litt usikre på om vi i hele tatt var kvalifisert til å spille simultan, spesielt siden vi var veldig usikre på sjakknivået til de innsatte. Spesielt Martin var veldig nervøs for at vi ville fremstå som litt arrogante og nedlatende ved å skulle spille mot alle på likt, men samtidig var dette en måte som vil sørge for at alle faktisk fikk spilt mot oss.
Genuin sjakkinteresse
Dette var også noe fengselspresten hadde hatt fokus på. Mange gledet seg til at det skulle komme noen fra Norges Sjakkforbund for å spille med dem. Det ville derfor være en nedtur hvis ikke alle fikk muligheten til å spille mot oss.
Vi ankom Ila fengsel en time før arrangementet skulle starte. Etter å ha fått med oss sjakklokker og annet sjakkutstyr gjennom en grundig sikkerhetskontroll ble vi sluppet inn i fengslet der fengselspresten tok imot oss. Han viste oss ned til kirkerommet der vi skulle ha kveldens arrangement. Etter hvert kom de innsatte inn i rommet og håndhilste på oss en etter en. Vi merket raskt at det var en ekte sjakkinteresse der. Det var ikke bare innsatte som ønsket et avbrekk i hverdagen, men mennesker med et genuint ønske om å spille sjakk og å lære seg mer sjakk.
Sjakkurs og partianalyser
De innsatte hadde alle grunnleggende sjakkunnskap, men var på forhånd blitt delt i grupper basert på egen vurdering av spillestyrke. Gruppen som hadde definert sitt eget nivå som «avansert» hadde frispilling i starten sammen med Martin, mens jeg holdt begynnerkurs med resten.
På begynnerkurset snakket vi litt om brikkenes egenskaper og hadde en liten spilleøvelse der man fokuserte spesielt på springeren og bøndene sine egenskaper. Deretter snakket vi litt om åpningsprinsipper før vi gjennomgikk The Opera game som er et av Paul Morphy sine mest berømte partier.
Blant de på avansert gruppe var det liten tvil om at de sterkeste spillerne hadde et ønske om å prøve seg mot Martin, og mange fulgte mer med på Martin sine partier enn sine egne.
Etter ca en halvtime byttet vi grupper og de antatt sterkeste spillerne hadde kurs sammen med meg, men resten hadde frispilling sammen med Martin. Også denne gangen gikk jeg gjennom The Opera game . Denne gangen ble det klart at et par av de innsatte hadde kjennskap til partiet fra tidligere, og det var utfordrende å passe på at de ikke røpet alle trekkene og planene med en gang. Engasjementet var stort og trekkforslagene satt løst, og da er det også veldig morsomt å være kursholder.
Men jeg hadde også forberedt et parti som var mer ukjent, der fokuset i større grad handlet om å forbedre brikkenes plassering med tempo. Mange hadde gode trekkforslag og forsto de sentrale poengene jeg forsøkte å formidle.
Amatørenes simultan
Kveldens høydepunkt var nok likevel simultanspillingen. Martin og jeg delte gruppen mellom oss og spilte et 30 minutters simultanparti. Til tross for at vi begge var uerfarne simultanspillere gikk dette helt fint og alle 10 partiene ble interessante. Et par tabbetrekk ble det riktignok når vi begynte å havne i tidsnød.
Etter simultanen var det fremdeles noe tid igjen og her skulle ikke minuttene kastes vekk. Både Martin og jeg ble utfordret til å spille lynsjakkpartier til vaktene måtte stanse oss slik at vi rakk å komme oss ut av fengslet før det stengte for kvelden. Vi ble ønsket velkommen tilbake ved en senere anledning, og det virket som at både innsatte og ansatte syntes dette hadde vært en flott kveld.
På vei ut var vi ikke bare enige om at dette hadde vært en vellykket kveld, men at dette også var en kveld som hadde inspirert og motivert oss. I møte med sjakkinteresserte mennesker som ikke tar det å spille et parti sjakk som en selvfølge, ble det enda mer klart at prosjektet kan ha stor betydning for enkeltmennesker.
I fengslet fungerte sjakkbrettet som en møteplass mellom mennesker med ulik bakgrunn, og et parti er en slags form for kunst som deles mellom to mennesker. Det er også en mulighet til å drømme seg vekk fra hverdagen i fengslet.
Partiene vi spilte denne kvelden er partier som vil bli husket lenge av oss, men kanskje i enda lengre av de innsatte. Jeg håper at vi får anledning til å møtes over sjakkbrettet igjen. Enten på lignende kvelder i Ila fengsel, eller at noen dukker opp i sjakkmiljøet den dagen de har sonet ferdig.