Tom Ivar Jenkins til minne

Tom var født 28. august 1946, og døde natt til den 27. mai 2021.

Vi har lenge visst at Tom Jenkins hadde helseproblemer. Likevel kommer det som et sjokk at han er gått bort. Uker før han døde overførte han et rommelig beløp til sin klubb med beskjed om at pengene skulle brukes til å markere gjenåpningen av Oslo Schakselskap – OSS etter Koronapandemien.

Tom Ivar Jenkins til minne

Rekruttering: Tom Jenkins kom innom klubbens lynsjakkmiljø på 60-tallet, og var aktivt med hele veien.

I det sivile liv var Tom Jenkins en gründer, men også familiemann. Toms sønn, Bjørn Fredrik har overtatt som leder av Norges fremste taktekkerfirma Nortekk. Våre tanker går til Brit, datteren Mette, ham og resten av familien.

Tom var oppvokst på Ulvøya og Frogner, og ble medlem av OSS i februar 1967. Her ble han en sentral del av et levende ungdomsmiljø, og opplevde daglig norgeseliten i aksjon i lokalene i Bogstadveien 30. Han ble tidlig trukket inn i administrativt arbeid, hvor han hadde en særegen evne til å gjøre vei i vellinga.

Tom var president i Norges Sjakkforbund fra 1986 til 1989, og satt i alt ni år i sjakkforbundets sentralstyre. På 1970-tallet var han en sentral drivkraft i Arnold Eikrems styre. Mye kom disse årene på plass i norsk sjakk. Han var sammen med Arnold og Widar Fossum sentral i etableringen av Reglementsutvalget RU, og ledet RU, og i flere år Eliteutvalget. Tom representerte NSF i verdenssjakkforbundet FIDE’s organer.

Han var i en årrekke også formann – som det da het – i Oslo Sjakkrets, etter tidligere å ha vært sekretær. I Oslo Schakselskap (Selskapet) var han klubbens sjefsøkonom, og blant annet en sentral drivkraft bak jubileumsturneringen i 1984, hvor vi til hundreårsjubileet fikk verdensmester Anatoly Karpov som deltaker.

Tom var turneringsleder i flere norgesmesterskap, og var av FIDE utnevnt som IA – International Arbiter i 1978. Han var utnevnt til æresmedlem i så vel Norges Sjakkforbund som i Oslo Schakselskap.

Tom var en person det var lett å like. I hyggelig lag var han sentral. Han var sine venners venn, og i alle år en trofast og generøs bidragsyter til både Lillestrøm Sportsklubb og Oslo Schakselskap. Han følte et særlig ansvar for å støtte unge lovende spillere. Det er nå ti år siden han finansierte et fond til støtte for unge talenter i Oslo Schakselskap.

Han var en sterk førsteklassespiller, med sans for angrepsspill. Han var god i fartsdisiplinene – trening i klubben sørget for det. I artikkelen om klubbprofilen Tom er det lagt ut ett parti, og stormester Leif Øgaard har kommentert et annet her på www.sjakkselskapet.no. De siste årene stilte han opp i lagkamper når tiden og helsa tillot det. Det var ikke viljen som manglet.

Han hadde handlekraft så det holdt, men holdt en høy etisk standard når det gjaldt. Han røkte, men var likevel den som, ti år før røykeloven trådte i kraft i 1988, fikk gjennomført røykeforbud i NSF’s turneringer. 

Han var glad i å tippe – selv om tippelaget ”Tipp og vinn” som han deltok i måtte forandre navnet. Han var likevel en som i 2019 gikk sterkt imot at Norges Sjakkforbund, mot et meget betydelig vederlag, skulle ta på seg oppgaven å være en politisk aktør til støtte for å åpne det norske spillmarkedet for private aktører. Dette var en type rolle en frivillig organisasjon etter hans syn ikke skulle gå inn i. Han fikk de fleste med seg i dette.

I sin presentasjon av klubbprofiler i OSS, har Sylvia Johnsen fortalt hvordan Tom som den eneste FIDE-delegat sto imot FIDE-president Florencio Campomanes eksklusjon av en spansk sjakkjournalist.

 

Teksten er forfattet av Ole Christian Moen og ble først publisert på hjemmesiden til OSS