Denne teksten er hentet fra NSF og USF sitt kretsdommerkurshefte. Målgruppen er nye/uøvde turneringsledere, men også "vanlige" sjakkspillere som har lyst til å få mer utdypende kommentarer til FIDEs regler for sjakk, vil ha stor nytte av å lese videre. FIDE er forkortelse for Féderation Internationale Des Echecs.
FIDEs regler for sjakk er det aller viktigste dokument som turneringslederen må forholde seg til og bruke i sin dommergjerning. På engelsk heter dette dokumentet "Laws of Chess". "Sjakkens lover" høres rart ut på norsk, men vi skjønner alvoret bak. Alle turneringsledere må ha solid kjennskap til FIDEs regler. Om du ikke kan alle reglene på rams, må du iallfall vite hvor de ulike bestemmelsene står i FIDEs regler, slik at du raskt kan slå opp. Slå heller opp en gang for mye enn en gang for lite, ofte kan det ligge noe i den eksakte regelformuleringen som du ikke husket eller var helt klar over.
Av samme grunn skal turneringslederen alltid ha et eksemplar av FIDEs regler for hånden i spillelokalet. Ved ikke-skandinavisk deltagelse i turneringen bør også den engelske utgaven være på plass. Enhver spiller må ha adgang til å se regelteksten dersom han er uenig i eller ikke forstår din avgjørelse.
Altså: Turneringslederen har alltid med seg to eksemplarer av FIDEs regler: ett i års- og håndboka og ett inne i hodet.
FIDEs regler for sjakk er sjakkens offisielle spilleregler, vedtatt av Verdenssjakkforbundets (FIDEs) kongress. På kongressen i Jerevan i 1996 ble det vedtatt nye FIDEs regler, og det er disse vi nå bruker. FIDEs regler består av følgende deler:
Vi skal komme tilbake til hver av disse delene.
Først skal vi si noe om hvordan turneringslederen ikke bruker FIDEs regler. La oss tenke oss at det oppstår en tvist mellom to spillere. Mange spillere tenker da slik: "Ja, her har hvit rett, for slik har vi da alltid gjort det, og når vi blar gjennom reglene, finner vi ikke noe som sier noe annet." De leser altså reglene slik "fanden leser Bibelen". En profesjonell turneringsleder derimot forholder seg først til regelteksten: Er denne tvisten omfattet av noen paragraf(er)? Kan noen av disse paragrafene anvendes direkte? Eller må vi tolke en paragraf eller anvende en lignende paragraf for å finne det riktige svar på tvisten? Hovedregelen for turneringslederen må være at "ingen skal dømmes uten etter lov", dvs din avgjørelse skal begrunnes med utgangspunkt i reglene. (Det betyr ikke at man ikke kan gjøre unntak. Men da må de altså kunne begrunnes.)
Turneringslederen har en spennende jobb ute i spillelokalet: Han må være en blanding av jurist, prest, politimann, psykolog og lærer. Vi skal illustrere dette med eksempler:
Turneringslederen må være dommer i dobbel forstand. For det første er han faktisk sjakkdommer: Han treffer avgjørelser, ilegger straffer osv. Dessuten må han tenke som en jurist: Alle avgjørelser må kunne begrunnes med et "juridisk" resonnement. Formen på resonnementet vil være slik:
Eksempel: Hvit tilbyr remis. Svart tenker seg lenge om. Plutselig ser hvit at stillingen er vunnet for ham. Han sier: "Nei, jeg vil ikke ha remis likevel." Svart sier: "Du kan ikke trekke tilbake tilbudet ditt. Jeg tar imot, så partiet er remis", og det bryter ut en krangel.
Noen ganger må turneringslederen tolke reglene. Tenk da først som en jurist. Her er noen vanlige tolkningsregler:
Turneringslederen gjennomfører da sitt resonnement:
Legg merke til at vi her brukte skjønn, men skjønnet kom ikke "rekende på en fjøl". Det fulgte et logisk resonnement.
Vi kan ikke alltid støtte oss til rent "juridiske" resonnementer slik som de blitt omtalt ovenfor: Da blir vi for firkantet i vår regelanvendelse. Turneringslederen må derfor også kunne lese reglene slik (gode) prester leser Bibelen: De bruker nemlig følgende regel, som kalles det hermeneutiske prinsipp: Når du leser noe som virker rart eller er vanskelig å forstå, skal du gå ut ifra at det ligger en fornuftig tanke bak. Tolkningsarbeidet blir da å prøve å finne denne fornuftige tanken.
Dette prinsippet er et viktig hjelpemiddel for å avvæpne kverulantiske sjakkspillere. Eksempel: Hvit løfter sin dronning, setter den ned igjen, og flytter tårnet i stedet. Svart krever at rørt brikke skal flyttes, men hvit nekter. Hvit viser til §4.3, der det heter at hvis spilleren som er i trekket, i den hensikt å gjøre et trekk, berører en brikke, må han flytte den. Hvit sier at han bare løftet dronningen litt, men hadde ikke til hensikt å gjøre et trekk da han gjorde det. "Dere kan ikke vite noe om mine hensikter, det er det bare jeg som kan," sier han.
Turneringslederen kan da vise til det hermeneutiske prinsipp: Hvits måte å forstå §4.3 på gjør at §4.3 blir tåpelig, men vi må forutsette at det ligger en fornuftig tanke bak. Dersom det var slik at vi må spørre spilleren for å vite om han var "i den hensikt å gjøre et trekk", er jo regelen idiotisk: Det ville bety at rørt-brikke-regelen bare kunne anvendes når spilleren selv var enig, men da hadde vi jo ikke trengt noen regel. Hvits tolkning gjør at §4.3 sparker beina under seg selv, og dette er ikke fornuftig. Derfor er hvits tolkning gal. §4.3 er bare fornuftig dersom ordene "den hensikt å gjøre et trekk" skal bety noe turneringslederen kan se: For eksempel at spilleren tar opp brikken med hånden og ikke bare velter den med jakkeermet e.l. Vi kan da anvende det hermeneutiske prinsipp og si at vår tolkning er den riktige. Resonnementet blir da:
Turneringslederen hadde også kunnet støttet seg til §4.2 tolket som ovenfor, men dette hadde neppe fått hvit til å akseptere hans begrunnelse.
Til slutt må det sies at vi må bruke det hermeneutiske prinsipp med forsiktighet: Hva som er ufornuftig for én, kan være fornuftig for en annen. Gjennom regelspalter og nasjonal og internasjonal diskusjon dommere imellom prøver RU å arbeide for at sjakkdommere bruker fornuften likt. I dette arbeidet kan alle bidra ved å diskutere eksempler o.l.
§13.3 sier at turneringslederen skal "iverksette de avgjørelser han treffer". Når du kommer fram til en konklusjon, er det du selv som må sette den ut i livet. Noen ganger kan det være ubehagelig fordi den "tapende part" blir skuffet eller sint. Det gjelder da å huske at man både er politi, lærer og psykolog også. Særlig overfor yngre spillere har turneringslederen en oppgave i å oppdra og undervise dem litt i reglene. Noen turneringsledere forteller en sjakkregel før hver runde i barnesjakkturneringer. Psykolog-rollen er kanskje den aller viktigste. Det ble sagt om en bankdirektør i Bergen at det var hyggeligere å få et nei fra ham enn et ja fra hvilken som helst annen bank i byen. Måten man forkynner og iverksetter sin konklusjon på, er av stor betydning. Oftest vil det være viktig å få forklart spillerne sin avgjørelse sånn at de selv kan forstå den og innse at den er riktig og rettferdig. Noen ganger er det viktig å la den skuffede part være litt i fred. Har du dømt svart til tap, er det kanskje ikke så lurt å tvinge ham til øyeblikkelig å stille opp brikkene og skrive null på monradkortet...
En erfaren og dyktig turneringsleder opplever så å si aldri tvister. Han vandrer stadig lydløst ute i spillelokalet og forebygger konflikter og problemer, slik som gode politifolk, lærere og psykologer gjør. Det skal som regel bare et lite blikk eller smil til, så roer spillerne seg ned istedenfor å lage bråk, f.eks. når partiet er avsluttet, men da kreves det at du alltid er litt i forkant, og ser når partiet straks er ferdig. Mange turneringsledere bråker faktisk selv ved å hvese "hysjsjsjsj!!!" på en måte som bare stresser opp spillerne. Avslappet ro i spillelokalet er den beste garanti mot unødige konflikter.
Denne bør leses sakte og grundig flere ganger. Legg merke til at reglene ikke er ment å omfatte absolutt alle situasjoner som kan oppstå under et sjakkparti eller i en turnering, men at turneringslederen ut fra et grundig kjennskap til reglene skal kunne treffe en mest mulig rettferdig og riktig avgjørelse ved en skjønnsmessig vurdering.
Disse dekker alle former for sjakk. Stort sett er disse paragrafene opplagte. Vi skal imidlertid kommentere et par viktige punkter:
Trekk kan kun utføres med en hånd, også ved rokade, slag og bondeforvandling (§4.1). Dessuten skal samme hånd trykke på klokken (§6.7b).
Rørt brikke (§4.3-4.6). Hovedpoenget her er at rørt brikke skal flyttes dersom dette er mulig. Dette er et område der det kan oppstå tvist. I en situasjon der påstand står mot påstand vedrørende om en brikke er rørt eller ikke, vil "tvilen alltid komme tiltalte til gode". Har det vært vitner til hendelsen kan disse avhøres, men en må være sikker på at disse er uhildete. (Spørsmålet om spillerens hensikt har vi diskutert ovenfor.)
Merk deg spesielt §4.3 a) og b) og vær sikker på at du har forstått disse. Bestemmelsene sier i praksis at dersom en spiller berører en av motstanderens brikker, skal denne slås om mulig. Er det ikke mulig, får feilen ingen følger. Berører han først en fiendtlig brikke, og deretter en av sine egne, skal om mulig denne slå den berørte fiendtlige brikke. Er dette umulig må han slå den fiendtlige brikke med en annen av sine egne, går heller ikke dette må han flytte den av sine egne som han berørte, og kan ikke denne flyttes får feilen ingen følger.
Definisjonen av et trekk. Vi skiller mellom at trekket er utført (§4.7), dvs at brikken er sluppet, slått brikke er fjernet, forvandlingsbrikke er innsatt osv., og at trekket er fullført (§6.7a), dvs at man også har trykket på klokken. Når trekket er utført, er motstanderen i trekket, dvs kan begynne å flytte en brikke (§1.1). Men hva tidskontroller angår, må du ha fullført trekket uten at klaffen faller (§6.9).
§5 Avsluttet parti/ umiddelbart avsluttet parti. Merk deg de regler der det står "Dette avslutter partiet umiddelbart." Det er viktig å være klar over at dersom en spiller setter sin motstander matt (eller patt) så har han vunnet selv om motstanderen senere påviser at klaffen hadde falt på det tidspunkt matt (patt) ble "satt". På samme måte; dersom en spiller gir opp sitt parti for så i neste øyeblikk å oppdage at motstanderen hadde tapt på tid, er det for sent. Han hadde gitt opp på det tidspunkt han oppdaget at motstanderens klaff hadde falt. Konfliktsituasjoner kan oppstå i grensetilfeller, spesielt når klaffen faller omtrent i samme øyeblikk som matt settes, eller er i ferd med å settes. Hovedpoenget er at matt må være utført. Det er ikke tilstrekkelig, som enkelte tror, at spilleren er i ferd med å gjøre et trekk med en brikke som potensielt kan sette hans motstander matt. Først i det øyeblikk matt-trekket er utført vil matten gå foran en falt klaff. I tvist-tilfelle må turneringslederen her benytte skjønn.
Videre framgår det mellom linjene i §5 at en spiller ikke har anledning til å gi opp et parti hvis han har satt motstanderen matt, eller patt har oppstått på brettet. Det har forekommet at spillere har gitt opp uten å være klar over at de står patt. I og med at partiet ved patt er umiddelbart over vil en oppgivelse ikke være gyldig. Partiet anses som avsluttet før han ga opp. På samme måte har det hendt at spillere har gitt opp etter at de har satt sin motstander patt. Dette er det selvsagt heller ikke anledning til.
Disse paragrafene må turneringslederen kunne meget godt.
Elektroniske klokker. I Norge er det fortsatt uvanlig med elektroniske klokker, men de vil nok komme. §6.2 beskriver og regulerer to av de nye formene for betenkningstid (i tillegg til de gamle, vanlige). Vi har kalt den ene for "tilleggsmodus" (accumulation/Fisher mode på engelsk). I tilleggsmodus får du f.eks. 30 sekunder ekstra på klokken for hvert trekk. Den andre formen har vi kalt "utsettelsesmodus" (time delay/Bronstein mode). Dette minner litt om den gamle måten å spille lynsjakk på uten sjakkur: Hvis du gjør trekket i løpet av f.eks. 30 sekunder, begynner ikke grunnbetenkningstiden ("klokken") din å løpe, men du kan ikke spare opp tid i denne modusen.
Tidsoverskridelse. Dersom spilleren ikke har utført de foreskrevne antall trekk i det klaffen faller har han tapt partiet (med visse unntak, se §6.9). Klaffen skal henge oppe etter at det siste trekket før tidskontrollen er utført. Hvis tidskontrollen er etter 40 trekk må klaffen henge oppe etter at spilleren har utført sitt 40. trekk. Hvis spilleren som er i trekket etter en stund oppdager at motstanderens klaff er falt, har førstnevnte vunnet partiet, idet motstanderens klaff ikke henger oppe. Det er altså ikke noe krav at motstanderen må "se" at den andre spillers klaff har falt øyeblikkelig.
Husk at en turneringsleder aldri skal fortelle spillerne hvor mange trekk som er utført, eller oppføre seg på annen måte som får spillerne til å forstå at trekkantallet har passert det foreskrevne. Ved klokkedømming skal klokkedommeren stanse klokkene så snart han ser en klaff er falt. Faller begge klaffene nesten samtidig, er det viktig at klokkedommeren har observert hvilken klaff som falt først.
Komme for sent til partiet. I §6.6 framgår det klart at en spiller som møter mer enn en time etter at runden skulle ha startet, taper partiet. Legg merke til at regelen sier "skulle ha startet". Det betyr at dersom runden skulle ha startet kl 09.00, men av forskjellige grunner først kommer i gang kl 09.05, taper spilleren som kommer kl 10.02 partiet! Av samme paragraf framgår det at turneringslederen kan fravike bestemmelsen, men det er underforstått at dette skal skje bare i helt spesielle tilfelle.
Bestemmelsen gjelder også ved gjenopptakelse av hengeparti (A10).
Spilleren må alltid tillates å stanse sin egen klokke og igangsette motstanderens klokke (fullføre trekket) når han har utført trekket på brettet (§6.7). Dette er både en rettighet og en plikt. Spesielt viktig er denne bestemmelsen med elektroniske klokker der man kan få ekstra tid hver gang klokken blir stanset eller startet.
Defekt sjakkur (§6.10). En god tommelfingerregel er at en spiller ikke skal være skadelidende på grunn av en defekt ved klokka. Her kan det oppstå kinkige situasjoner som det er vanskelig å løse på en rettferdig måte. Klaffer som faller for tidlig er en feil som dukker opp med jevne mellomrom, og ettersom de fleste klaffer er "litt upresise" er det ofte problematisk å skille mellom en upresis klaff og en defekt ved klokka. Her må turneringslederen bruke sitt beste skjønn. Ett forhold som bør være oppfylt er at spilleren på forhånd må kunne vite når klaffen kommer til å falle. Merk at en spiller som vil hevde at det er en feil med klokka må gjøre dette så snart som mulig mens partiet pågår. Se også i §6.1 at en spiller kan dømmes til tap på tid selv om klaffen ikke faller, under forutsetning av at minuttviseren har passert 12-tallet, og det foreskrevne trekkantall ikke er utført.
Hvis begge klaffer har falt skal partiet fortsette videre inn i neste spillesesjon, med mindre turneringslederen klart kan finne ut hvilken klaff som falt først (§6.11). I praksis kan du ikke vite hvilken klaff som falt først uten at du selv eller en annen i turneringsledelsen så det, eller at spillerne (mot formodning) er enige. Du kan ikke gå ut ifra at den klokken som har gått lengst nødvendigvis falt først. Du skal som turneringsleder være helt sikker i din sak for å fastslå at den ene klaffen falt før den andre.
I hurtigavslutning (se nedenfor) er partiet remis hvis begge klaffer har falt, med mindre turneringslederen klart kan finne ut hvilken klaff som falt først (§10.4).
I hurtigsjakk og lynsjakk er partiet remis hvis begge klaffer har falt, uavhengig av hvilken klaff som falt først (B8).
Stoppe klokka (§6.12b). Det er en ganske utbredt misforståelse at det automatisk skulle bety oppgivelse å stanse klokka si. Dette medfører ikke riktighet. F.eks. skal ikke en spiller tape tid ved bondeforvandling dersom den brikken han ønsker å forvandle til, ikke finnes for hånden, men må skaffes fra et annet brett. Regelen sier indirekte at spilleren kan stoppe klokka og be turneringslederen om assistanse dersom den ønskede brikken ikke er umiddelbart tilgjengelig. Spilleren bør naturligvis gi motstanderen beskjed om hvorfor klokka stanses.
Ulovlige stillinger (§7). Bestemmelsene taler i stor grad for seg selv. Dersom det i løpet av et parti oppdages at det er gjort et ulovlig trekk på et tidligere stadium i partiet, skal en gå tilbake til den stilling en hadde på brettet før det ulovlige trekk ble utført. Den spiller som har utført det ulovlige trekk må gjøre et nytt trekk med den brikke han utførte det ulovlige trekket med, dersom dette er mulig. Denne bestemmelsen gjelder uansett hvor lenge partiet har pågått, eller hvor mange ganger det har vært avbrutt etter at ulovligheten skjedde. En spiller kan derimot ikke påberope seg et ulovlig trekk, hverken for egen del eller motstanderens, etter at partiet er avsluttet på regulær måte. Feilen må påpekes mens partiet pågår. Med pågår menes også eventuelle pauser i spillet.
Om noteringsplikten. En spiller har anledning til å svare på motstanderens trekk før han noterer det (besvare trekket "à tempo"). Men, NB, han må alltid ha notert sitt foregående trekk før han utfører et trekk på brettet (§8.1).
I samme paragraf framgår det at noteringen skal være tydelig og leselig. Vær klar over at noteringsskjemaet er arrangørens "eiendom" (§8.3), og turneringslederen kan forlange at en spiller renskriver sitt noteringsskjema etter partiet dersom dette er uleselig. I sin ytterste konsekvens kan turneringslederen påpeke slurvete/utydelig notering under partiets gang, selv om dette ikke er å anbefale annet enn i helt spesielle tilfeller.
Noteringsskjemaet skal være synlig for turneringsledelsen. Mange spillere nærmest gjemmer skjemaet under brettet, dekker det til med brikker o.l. Iht §8.2 SKAL noteringsskjemaet være synlig for turneringslederen under hele partiet. Dette er viktig ved klokkedømming.
Rekonstruksjon (§8.5c) etter tidsnøden. Merk at det er din plikt å skrive ned stillingen på brettet før rekonstruksjonen begynner. Dette er en sikkerhetsforanstaltning mot at det skjer noe tull med det brettet partiet spilles på mens du og spillerne rekonstruerer på et annet brett.
Før 1997 het det at dersom man ikke fant ut av rekonstruksjonen, skulle neste trekk betraktes som det første etter tidskontrollen, f.eks. 41. trekk. Men noen ganger kan man være sikker på at det er gjort enda flere trekk, selv om man ikke kommer helt i mål med rekonstruksjonen. §8.6 gir deg da mulighet til å gi et mer fornuftig trekknummer på neste trekk. Eksempel: Hvis rekonstruksjonen er patent fram t.o.m. 42. trekk, og stillingen på brettet viser at begge hvits løpere og tårn har flyttet siden 42. trekk, kan du sette hvits neste trekk til nr. 47.
Remistilbud (§9.1). Merk at det klart framgår at en spiller er bundet av sitt remistilbud selv om han har fremmet det på en ikke korrekt måte. Et remistilbud kan aldri trekkes tilbake før motstanderen har gitt sitt svar, enten muntlig aksept/avslag eller avslag i form av å utføre et trekk. Remistilbud skal noteres på skjemaet (§§8.1 og 9.1) av begge spillere med symbolet "=".
Kreve remis ved stillingsgjentakelse (populært kalt "trekkgjentakelse", §§ 9.2, 9.4 og 9.5). Det er kun den spiller som er i trekket som kan kreve remis. Med uttrykket "samme stilling" menes at det ikke bare skal være den fotografisk samme stilling, men det skal også være de samme mulige trekk i hver av de tre stillingene. F.eks.
Dersom en spiller krever remis fordi samme stilling har oppstått eller er i ferd med å oppstå for tredje gang, skal han straks stanse begge klokkene og tilkalle turneringsleder. Dersom kravet er feil, skal "synderen" fratrekkes opptil halvparten av sin gjenværende tid, men ikke mer enn 3 minutter. Dessuten skal motstanderen tildeles 3 minutter ekstratid. Altså: Hvis "synderen" har mer enn 6 minutter igjen til tidskontrollen, skal hans tid reduseres med 3 minutter. Dersom "synderen" har bare 4 minutter igjen til tidskontrollen, skal hans tid reduseres med 2 minutter. Motstanderen skal derimot alltid få 3 minutter tillegg til sin tid.
Påse alltid at spillere som krever remis fordi samme stilling er i ferd med å oppstå for tredje gang, har notert sitt kommende trekk på sitt noteringsskjema.
Samme prosedyrer gjelder for den såkalte 50-trekksregelen (§§ 9.3-9.5).
Det er ikke mulig å matte. Dersom stillingen på brettet er slik at det ikke er mulig å konstruere sjakk matt for noen av partene ved bare lovlige trekk, selv ved det mest merkverdige og/eller ukyndige spill, er partiet remis (§1.3 og 9.6). Dette betyr at f.eks. konge + springer mot konge er remis, men også at f.eks. 100% fastlåste stillinger er remis og følgelig ikke kan tapes på tid, f.eks. hvit Ka1 + bønder på a4, c4, e4 og g4 mot svart Ka8 + bønder på a5, c5, e5 og g5.
Husk at med bønder på brettet er det likevel i de fleste tilfeller mulig å få til sjakk matt. For eksempel er hvit konge + springer mot svart konge + bonde mulig å vinne for begge parter. Bonden kan f.eks. bli forvandlet til dronning og svart kan vinne. Hvit kan vinne f.eks. ved at bonden forvandles til et tårn, svarts konge går til h8, hvits konge til h6, svarts tårn går til g8 og hvit matter med Sf7. Konge + springer mot konge + bonde kan følgelig tapes på tid av begge parter.
Regelen gjelder også "ensidig", jfr §6.9 og A8, slik at man aldri kan tape på tid o.l. dersom den annen part ikke kan matte. For eksempel kan hvit konge + dronning ikke tape på tid mot svart konge + springer (men det motsatte er selvsagt mulig).
Den tilsvarende regel for lynsjakk er litt utvidet (C4). I lynsjakk må man kunne konstruere en tvingende matt-i-én. Dette kan ses på som en liten kompensasjon for manglende mulighet til remisdømming i lynsjakk (C5).
Hurtigavslutning. §10 må studeres grundig! §10.1 definerer hva hurtigavslutning er, dvs siste fase ("tidskontroll") av partiet, der alle gjenværende trekk må gjøres i løpet av en begrenset betenkningstid. Dette gjelder altså ikke "gode, gammeldagse" partier der man har f.eks. 2t/40 trekk og deretter 1 time på de neste 20 trekk i all uendelighet. Det gjelder heller ikke partier med elektroniske klokker der man stadig får ny tid for hvert trekk. Men §10 gjelder altså på slutten av kanskje mer enn 90% av norske turneringspartier i dag, f.eks. etter 60 trekk hvis man har 2t/40 tr., 1t/20 tr. og 1 time på resten.
Remisdømming i hurtigavslutning. Ifølge §10.2 kan spilleren kreve remis i en hurtigavslutning i to typer situasjoner når han har mindre enn 2 minutter igjen:
Når turneringslederen møter et remiskrav etter §10.2, skal han gjøre følgende: Han kan da enten dømme partiet til remis eller utsette sin avgjørelse. Dersom han utsetter avgjørelsen (dvs ikke sier ja med en gang), skal partiet fortsette, og han skal se på. Før partiet kommer i gang igjen, kan han gi motstanderen 2 minutter ekstra på klokken, f.eks. hvis han synes at kravet virker litt urimelig, eller at motstanderens konsentrasjon har blitt forstyrret av "opptrinnet".
Du kan altså dømme partiet til remis etterpå, selv etter at en klaff har falt, ja, i prinsippet også om det i mellomtiden har blitt sjakk matt (selv om det vanligvis vil tyde på at det faktisk gikk an å vinne partiet på normal måte).
Denne regelen har visse fordeler. Du får bedre tid til å vurdere kravet. Du kan danne deg et inntrykk av om motstanderen faktisk gjør en innsats for å vinne på "normal måte". Og sist, men ikke minst, du kan hente inn eksperthjelp. Det er jo som kjent ikke alle turneringsledere som har stor nok spillestyrke til på stående fot å si om en stilling er en død remis eller ikke.
Hvor skal vi legge listen for remis? RU sa i forbindelse med det forrige hurtigsjakkreglementet at den døde remisen må være skikkelig steindau. Vi tenker oss at nåværende praksis opprettholdes i det store og det hele, dvs at vi er restriktive med å dømme remis.
I tilknytning til §10.2 må en også studere Tillegg D, som gjelder i de situasjoner der en spiller krever remis etter §10.2, men det ikke er en turneringsleder til stede, hvilket jo ofte er tilfelle f.eks. i klubbturneringer. I Tillegg D er prosedyren for et slikt krav nøye beskrevet. Bl.a. stilles det strenge krav til skriftlig dokumentasjon av stillingen og evt. trekkene. Det hele forelegges turneringslederen i ettertid dersom en slik er oppnevnt for turneringen. I motsatt fall må man legge det fram for en autorisert turneringsleder som fatter vedtak.
For orden skyld: §10.2 gjelder i hurtigsjakk, men ikke i lynsjakk (C5).
Straff for ulovlig trekk. I hurtigavslutning og hurtigsjakk får man tidsstraff for ulovlig trekk (§10.3). I lynsjakk er straffen tap av partiet - som før (C3).
NB! Når det gjelder ulovlige trekk i lynsjakk, må spilleren ha fullført det ulovlige trekket for at motstanderen skal kunne kreve vinst (C3). Et ulovlig trekk i lynsjakk kan følgelig korrigeres dersom spilleren ikke har slått på klokken. Har han trykket på klokken, kan motstanderen kreve vinst før han har utført sitt trekk, dvs sluppet brikken osv (C3).
Likeledes kan man korrigere et ulovlig trekk i hurtigavslutning/hurtigsjakk (§10.2) uten å få tidsstraff dersom man ikke har trykket på klokken.
Om spillerne (§12). Spillerne har ikke anledning til å analysere på andre brett, i eller utenfor spillelokalet, mens partiet pågår (§12.2). Oppdages dette må turneringslederen slå hardt ned. Å dømme en spiller til tap av et parti er en aktuell straffereaksjon i et slikt tilfelle.
Spillerne kan ikke forlate spilleområdet uten turneringslederens tillatelse (§12.4). En spiller som er i trekket, kan ikke forlate spillelokalet uten tillatelse. Merk forskjellen mellom de to begrepene:
spilleområdet = spillelokalet + toalett + røykerom + spiserom o.l.
I praksis bør turneringslederen gå over lokalene før turneringen starter og definere hva som gjelder som spilleområde. I Norsk Sjakkblad 3/97 skrev RU: "Vi tenker oss en smidig innføring av denne bestemmelsen som lenge har vært i bruk i internasjonale turneringer".
Bestemmelsene er forsåvidt greie og klare, men det er på sin plass å understreke følgende: En spiller kan endre sitt nedskrevne hemmelige trekk så lenge klokka hans går, selv om han skulle ha klistret igjen konvolutten. Dersom en spiller, etter at turneringslederen har meddelt at den spiller som er i trekket utfører nå det hemmelige trekk, utfører et trekk på brettet skal dette anses som hans hemmelige trekk og noteres på skjemaet og forsegles på vanlig måte. Pass endelig på at alle opplysningene på konvolutten kommer med. En dyktig turneringsleder er meget påpasselig inne i spillelokalet mens spillerne er i ferd med å utføre sine hemmelige trekk. Han kontrollerer og dobbeltsjekker at det klart framgår navn, tidsforbruk, riktig stilling, og sist men ikke minst at det framgår hvem av spillerne som har gjort det hemmelige trekk. Det er turneringslederens plikt å påse at hengepartikonvolutten oppbevares på en betryggende måte og forefinnes i lokalet når partiet skal gjenopptas. Å rote bort en hengepartikonvolutt er det verste som kan skje en turneringsleder.
Gjenopptagelse av hengepartier. Studér reglene nøye, selv om hengepartier blir sjeldnere og sjeldnere. Gjenopptakelsesprosedyren er viktig, men gjøres ofte feil. Så lenge en imidlertid alltid husker at en konvolutt ikke skal "sprettes" før før den spiller som skal svare på det hemmelige trekk er til stede ved brettet, er mye vunnet.
Ha klart for deg forskjellene mellom disse sjakkformene. Hurtigavslutning er noe som kan komme på slutten av et "vanlig" sjakkparti (§10.1). Hurtigsjakk er kun rene hurtigsjakkpartier (C1).
FIDEs regler for sjakk har ikke egne hurtigsjakk- og lynsjakkreglementer lenger, slik det var tidligere. Sjakk er sjakk, og alle FIDEs regler gjelder med noen ganske få unntak som beskrevet i Tillegg B og C. Les reglene "ovenfra og nedover" på følgende måte: Hvis du har en tvist i et lynsjakkparti, se da om Spillereglene (§1-5) omtaler tilfellet. Så ser du om Turneringsreglene (§6-14) utdyper eller modifiserer konklusjonen. Deretter ser du i Tillegg C, som sier at Tillegg B gjelder med de unntak som framgår i Tillegg C. Etter å ha lest Tillegg B og C, har du konklusjonen. Følger du denne prosedyren, ser du bl.a. at §10 (Hurtigavslutning) gjelder i hurtigsjakk!
Eksempel: I vanlig sjakk, inkl. hurtigavslutning, har turneringslederen rett og plikt til å påpeke falt klaff ("klokkedømming"), og spillerne har rett til det samme (§6.8). I rene hurtigsjakk- og lynsjakkpartier må fortsatt spillerne selv påtale at klaffen faller, og turneringslederen skal ikke si ifra (B6).