Dette er det offisielle følgebrevet som NSFs Reglementsutvalg (RU) sendte ut til norske sjakkdommere (turneringsledere) sammen med de nye FIDEs regler for sjakk som tredde i kraft 1.7.1997. Følgebrevet er utarbeidet av Tom J Johanssen og Roger Strand for RU, og skal betraktes kun som hjelp til å sette seg inn i reglene. Dette er ikke offisielle fortolkninger på vegne av Norges Sjakkforbund. Det er selve regelteksten som gjelder! Lykke til med studiene.
Les nøye gjennom det nye regelsettet. Her gir vi noen korte kommentarer til utvalgte punkter.
Lynsjakk og hurtigsjakk er nå blitt integrert i FIDEs regler for sjakk. Rett nok er det igjen noen få særbestemmelser for disse sjakkformene (Tillegg B og C), men de er radikalt forkortet ifht de gamle reglene. Merk at dette innebærer at nåværende Å og hb-sider 2.0.3 og 2.0.4 utgår!
Det første en legger merke til er at de nye reglene er delt opp på en ny måte - tre hoveddeler:
Trekk kan kun utføres med en hånd, også ved rokade, slag og bondeforvandling (§4.1). Dessuten skal samme hånd trykke på klokken (§6.7b).
Definisjonen av et trekk er litt annerledes nå (men i praksis blir det omtrent det samme). Vi skiller mellom at trekket er utført (§4.7), dvs at brikken er sluppet, slått brikke er fjernet osv., og at trekket er fullført (§6.7a), dvs at man også har trykket på klokken. Når trekket er utført, er motstanderen i trekket, dvs kan begynne å flytte en brikke (§1.1). Men hva tidskontroller angår, må du ha fullført trekket uten at klaffen faller (§6.9).
Elektroniske klokker. I Norge er det fortsatt uvanlig med elektroniske klokker, men de vil nok komme. De nye FIDE-reglene beskriver og regulerer to av de nye formene for betenkningstid (i tillegg til de gamle, vanlige). Vi har kalt den ene for "tilleggsmodus" (accumulation/Fisher mode på engelsk). I tilleggsmodus får du f.eks. 30 sekunder ekstra på klokken for hvert trekk. Den andre formen har vi kalt "utsettelsesmodus" (time delay/Bronstein mode). Dette minner litt om den gamle måten å spille lynsjakk på uten sjakkur: Hvis du gjør trekket i løpet av f.eks. 30 sekunder, begynner ikke grunnbetenkningstiden ("klokken") din å løpe, men du kan ikke spare opp tid i denne modusen.
Komme for sent til partiet. I §6.6 framgår det nå klart at en spiller som møter mer enn en time etter at runden skulle ha startet, taper partiet. Legg merke til at regelen nå sier "skulle ha startet". Det betyr at dersom runden skulle ha startet kl 09.00, men av forskjellige grunner først kommer i gang kl 09.05, taper spilleren som kommer kl 10.02 partiet! Av samme paragraf framgår det at turneringslederen kan fravike bestemmelsen, men det er underforstått at dette skal skje bare i helt spesielle tilfelle.
Bestemmelsen gjelder også ved gjenopptakelse av hengeparti (A10).
Spilleren må alltid tillates å stanse sin egen klokke og igangsette motstanderens klokke (fullføre trekket) når han har utført trekket på brettet (§6.7). Dette er både en rettighet og en plikt. Spesielt viktig er denne bestemmelsen med elektroniske klokker der man kan få ekstra tid hver gang klokken blir stanset eller startet.
Klokkedømming (§6.8, B6). De siste åra har vi hatt en ufornuftig regel her, som har innebåret at turneringslederen typisk skulle påpeke falte klaffer ved de første tidskontrollene, men på død og liv ikke måtte gjøre det til siste tidskontroll, fordi det da var hurtigsjakkreglementet som gjaldt. Nå blir det mer fornuftig. I vanlig sjakk, inkl. den siste fasen av et vanlig turneringsparti (såkalt hurtigavslutning, se nedenfor), har turneringslederen rett og plikt til å påpeke falt klaff ("klokkedømming"), og spillerne har rett til det samme (§6.8).
I rene hurtigsjakk- og lynsjakkpartier må fortsatt spillerne selv påtale at klaffen faller, og turneringslederen skal ikke si ifra (B6).
Hvis begge klaffer har falt skal partiet fortsette videre inn i neste spillesesjon, med mindre turneringslederen klart kan finne ut hvilken klaff som falt først (§6.11). I praksis kan du ikke vite hvilken klaff som falt først uten at du selv eller en annen i turneringsledelsen så det, eller at spillerne (mot formodning) er enige. Du kan ikke gå ut ifra at den klokken som har gått lengst nødvendigvis falt først. Du skal som turneringsleder være helt sikker i din sak for å fastslå at den ene klaffen falt før den andre.
I hurtigavslutning (se nedenfor) er partiet remis hvis begge klaffer har falt, med mindre turneringslederen klart kan finne ut hvilken klaff som falt først (§10.4).
I hurtigsjakk og lynsjakk er partiet remis hvis begge klaffer har falt, uavhengig av hvilken klaff som falt først (B8).
Demonstrasjonsbrett etc. I de nye spillereglene er det bestemt at demonstrasjonsbrett, dataskjermer etc. som både viser stillingen, trekkene og antall trekk, kan plasseres slik at spillerne kan se dem (§6.14). Imidlertid presiseres det i bestemmelsen at ingen av spillerne kan framsette krav basert på noen av disse hjelpemidlene (f.eks. om stillingsgjentakelse, tidstap o.l.).
Remistilbud skal avmerkes på noteringsskjemaet (§§8.1 og 9.1) av begge spillere med symbolet "=".
Om noteringsplikten. En spiiler har etter de nye reglene anledning til å svare på motstanderens trekk før han noterer det (besvare trekket "à tempo"). Men, NB, han må alltid ha notert sitt foregående trekk før han utfører et trekk på brettet. Noteringen skal skje kun i algebraisk notasjon (jfr Tillegg E). Alt dette er hjemlet i §8.1.
I samme paragraf framgår det at noteringen skal være tydelig og leselig. Vær klar over at noteringsskjemaet er arrangørens "eiendom" (§8.3), og turneringslederen kan forlange at en spiller renskriver sitt noteringsskjema etter partiet dersom dette er uleselig. I sin ytterste konsekvens kan turneringslederen påpeke slurvete/utydelig notering under partiets gang, selv om dette ikke er å anbefale annet enn i helt spesielle tilfeller.
Noteringsskjemaet skal være synlig for turneringsledelsen. Mange spillere nærmest gjemmer skjemaet under brettet, dekker det til med brikker o.l. Iht §8.2 SKAL noteringsskjemaet være synlig for turneringslederen under hele partiet.
Spillere som ikke kan notere. I §8.1 kommer det nå inn bestemmelser om spillere som ikke kan notere pga religion (f.eks. jøder på sabbaten) eller fysisk handicap. Dette anses som en liten fordel idet spilleren sparer noen sekunder for hvert trekk, og det skal derfor trekkes fra litt tid (f.eks. 5-10 min) på denne spillerens klokke før man starter.
Godt råd til norske turneringsledere: Ikke trekk mye (evt. noe) tid dersom grunnen er fysisk handicap. Oftest vil et slikt handicap koste spilleren mer tid enn den han "vinner" ved å "slippe" å notere.
Rekonstruksjon (§8.5c) etter tidsnøden. Merk at det nå er din plikt å skrive ned stillingen på brettet før rekonstruksjonen begynner. Dette er en sikkerhetsforanstaltning mot at det skjer noe tull med det brettet partiet spilles på mens du og spillerne rekonstruerer på et annet brett.
Før het det at dersom man ikke fant ut av rekonstruksjonen, skulle neste trekk betraktes som det første etter tidskontrollen, f.eks. 41. trekk. Men noen ganger kan man være sikker på at det er gjort enda flere trekk, selv om man ikke kommer helt i mål med rekonstruksjonen. §8.6 gir deg da mulighet til å gi et mer fornuftig trekknummer på neste trekk. Eksempel: Hvis rekonstruksjonen er patent fram t.o.m. 42. trekk, og stillingen på brettet viser at begge hvits løpere og tårn har flyttet siden 42. trekk, kan du sette hvits neste trekk til nr. 47.
Kreve remis ved stillingsgjentakelse (populært kalt "trekkgjentakelse", §§ 9.2, 9.4 og 9.5). Dersom en spiller krever remis fordi samme stilling har oppstått eller er i ferd med å oppstå for tredje gang, skal han straks stanse begge klokkene og tilkalle turneringsleder. Dette er ikke nytt. Det som derimot er nytt, er hva som skjer dersom kravet viser seg å være feil. Før mistet han 5 minutter på klokken, noe som til og med kunne bety tidstap. Dette er nå endret, og den følgende prosedyre må studeres nøye:
Dersom kravet er feil, skal "synderen" fratrekkes opptil halvparten av sin gjenværende tid, men ikke mer enn 3 minutter. Dessuten skal motstanderen tildeles 3 minutter ekstratid. Altså: Hvis "synderen" har mer enn 6 minutter igjen til tidskontrollen, skal hans tid reduseres med 3 minutter. Dersom "synderen" har bare 4 minutter igjen til tidskontrollen, skal hans tid reduseres med 2 minutter. Motstanderen skal derimot alltid få 3 minutter tillegg til sin tid.
Påse alltid at spillere som krever remis fordi samme stilling er i ferd med å oppstå for tredje gang, har notert sitt kommende trekk på sitt noteringsskjema.
Samme prosedyrer gjelder for den såkalte 50-trekksregelen (§§ 9.3-9.5).
Det kan for øvrig bemerkes at den fjollete lynsjakk-bestemmelsen om at spillere som krevde remis ved gjentakelse, måtte rope dette høyt i spillelokalet, nå er falt ut. Heldigvis.
Det er ikke mulig å matte. Dersom stillingen på brettet er slik at det ikke er mulig å konstruere sjakk matt for noen av partene ved bare lovlige trekk, selv ved det mest merkverdige og/eller ukyndige spill, er partiet remis (§1.3 og 9.6). Dette betyr som før at f.eks. konge + springer mot konge er remis, men også at f.eks. 100% fastlåste stillinger er remis og følgelig ikke kan tapes på tid, f.eks. hvit Ka1 + bønder på a4, c4, e4 og g4 mot svart Ka8 + bønder på a5, c5, e5 og g5.
Husk at med bønder på brettet er det likevel i de fleste tilfeller mulig å få til sjakk matt. For eksempel er hvit konge + springer mot svart konge + bonde mulig å vinne for begge parter. Bonden kan f.eks. bli forvandlet til dronning og svart kan vinne. Hvit kan vinne f.eks. ved at bonden forvandles til et tårn, svarts konge går til h8, hvits konge til h6, svarts tårn går til g8 og hvit matter med Sf7. Konge + springer mot konge + bonde kan følgelig tapes på tid av begge parter.
Regelen gjelder også "ensidig", jfr §6.9 og A8, slik at man aldri kan tape på tid o.l. dersom den annen part ikke kan matte. For eksempel kan hvit konge + dronning ikke tape på tid mot svart konge + springer (men det motsatte er selvsagt mulig).
Den tilsvarende regel for lynsjakk er litt utvidet (C4). I lynsjakk må man kunne konstruere en tvingende matt-i-én. Dette kan ses på som en liten kompensasjon for manglende mulighet til remisdømming i lynsjakk (C5).
Hurtigavslutning.
§10 må studeres grundig! §10.1 definerer hva hurtigavslutning (eng. "Quickplay Finish") er, dvs siste fase ("tidskontroll") av partiet, der alle gjenværende trekk må gjøres i løpet av en begrenset betenkningstid. Dette gjelder altså ikke "gode, gammeldagse" partier der man har f.eks. 2t/40 trekk og deretter 1 time på de neste 20 trekk i all uendelighet. Det gjelder heller ikke partier med elektroniske klokker der man stadig får ny tid for hvert trekk. Men §10 gjelder altså på slutten av kanskje mer enn 90% av norske turneringspartier i dag, f.eks. etter 60 trekk hvis man har 2t/40 tr., 1t/20 tr. og 1 time på resten.
Remisdømming. Ifølge §10.2 kan spilleren kreve remis i en hurtigavslutning i to typer situasjoner når han har mindre enn 2 minutter igjen:
Når turneringslederen møter et remiskrav etter §10.2, skal han gjøre følgende: Han kan da enten dømme partiet til remis eller utsette sin avgjørelse. Dersom han utsetter avgjørelsen (dvs ikke sier ja med en gang), skal partiet fortsette, og han skal se på. Før partiet kommer i gang igjen, kan han gi motstanderen 2 minutter ekstra på klokken, f.eks. hvis han synes at kravet virker litt urimelig, eller at motstanderens konsentrasjon har blitt forstyrret av "opptrinnet".
Du kan altså dømme partiet til remis etterpå, selv etter at en klaff har falt, ja, i prinsippet også om det i mellomtiden har blitt sjakk matt (selv om det vanligvis vil tyde på at det faktisk gikk an å vinne partiet på normal måte).
Denne regelen har visse fordeler. Du får bedre tid til å vurdere kravet. Du kan danne deg et inntrykk av om motstanderen faktisk gjør en innsats for å vinne på "normal måte". Og sist, men ikke minst, du kan hente inn eksperthjelp. Det er jo som kjent ikke alle turneringsledere som har stor nok spillestyrke til på stående fot å si om en stilling er en død remis eller ikke.
Hvor skal vi legge listen for remis? Vi sa i forbindelse med det forrige hurtigsjakkreglementet at den døde remisen må være skikkelig steindau. Vi tenker oss at nåværende praksis opprettholdes i det store og det hele, dvs at vi er restriktive med å dømme remis.
I tilknytning til §10.2 må en også studere Tillegg D, som gjelder i de situasjoner der en spiller krever remis etter §10.2, men det ikke er en turneringsleder til stede, hvilket jo ofte er tilfelle f.eks. i klubbturneringer. I Tillegg D er prosedyren for et slikt krav nøye beskrevet. Bl.a. stilles det strenge krav til skriftlig dokumentasjon av stillingen og evt. trekkene. Det hele forelegges turneringslederen i ettertid dersom en slik er oppnevnt for turneringen. I motsatt fall må man legge det fram for en autorisert turneringsleder som fatter vedtak.
For orden skyld: §10.2 gjelder i hurtigsjakk, men ikke i lynsjakk.
Straff for ulovlig trekk. I hurtigavslutning og hurtigsjakk får man tidsstraff for ulovlig trekk (§10.3). I lynsjakk er straffen tap av partiet - som før (C3).
NB! Når det gjelder ulovlige trekk i lynsjakk, må spilleren ha fullført det ulovlige trekket for at motstanderen skal kunne kreve vinst (C3). Et ulovlig trekk i lynsjakk kan følgelig korrigeres dersom spilleren ikke har slått på klokken. Har han trykket på klokken, kan motstanderen kreve vinst før han har utført sitt trekk, dvs sluppet brikken osv (C3).
Likeledes kan man korrigere et ulovlig trekk i hurtigavslutning/hurtigsjakk (§10.2) uten å få tidsstraff dersom man ikke har trykket på klokken.
Om spillerne. Spillerne kan ikke forlate spilleområdet uten turneringslederens tillatelse (§12.4). En spiller som er i trekket, kan ikke forlate spillelokalet uten tillatelse. Merk forskjellen mellom de to begrepene:
spilleområdet = spillelokalet + toalett + røykerom + spiserom o.l.
I praksis bør turneringslederen gå over lokalene før turneringen starter og definere hva som gjelder som spilleområde. I Norsk Sjakkblad 3/97 skriver RU: "Vi tenker oss en smidig innføring av denne bestemmelsen som lenge har vært i bruk i internasjonale turneringer".
En kryptisk bestemmelse om hengeparti. En lite anvendt regel om hengeparti er A1b, som beskriver spillerens rett til å gjøre hemmelig trekk før spillesesjonens slutt. Det dette betyr ("forseglingen skal betraktes å ha funnet sted på tidspunktet...") er rett og slett at klokken skrus fram.