[Utskriftsformat]

Elo-systemets praktisering i Norge

Obs! Av tekniske årsaker er kun de første seks sidene av håndbokens avsnitt om ELO-systemet tilgjengelige på Internett. Kontakt klubbformannen din hvis du ønsker å se den resterende del av teksten.

Innledning

De som tror at de nå er i stand til å beregne nye ratingtall tar feil. Hvis man setter i gang vil man ganske raskt møte veggen av mangel på retningslinjer. Hvilken K skal jeg bruke? Når kan jeg regne en spiller som etablert? Hva med W.O.-seire? Hva hvis flere spillere i samme turnering er uten ratingtall? Er ratingtall fundert på 2-3 partier et godt nok utgangspunkt for spillestyrken? Etc.,etc. Dette kapittelet er ment å skulle definere den norske praksisen. Men hensyn til endringer i forhold til tidligere regler, se vennligst: "Kommentar til de nye kategorikravene i NSF sitt Elo-system" på side 5/5.

Koeffisienten (K-en)

Koeffisienten (vekten) for resultater i en bestemt turnering er i prinsippet fritt valgbar. Man skal imidlertid passe seg for at K-en kan bli så lav at forandringene går for sakte i forhold til den reelle

styrkeendring, eller så høy at framgang eller tilbakegang gir et nytt tall som ligger høyere (eller lavere) enn prestasjonen i den siste turneringen.

For å kunne sette opp "de norske K-er" i lettfattelig tabellform gir vi innledningsvis noen definisjoner:

  1. Spiller med en rating på 2300 eller mer ved beregningstidspunktet, uansett alder.
  2. Juniorer, dvs. spillere som ikke har fylt 20 år før 1. januar i beregningsåret og har offisielt Elo-tall under 2100 i rating. En spiller som har vært over 2100 på en offisiell liste blir ikke lenger betraktet som junior når hans eget tall beregnes.
  3. Alle andre spillere med rating under 2300.

Turneringer kategoriseres ut fra betenkningstiden. Noen flere definisjoner:

Kategoriene fastsettes etter følgende tabell. Alle tall er i minutter og gjelder per spiller. Tallene er minimumstall, dvs. de minste tallene for at en betenkningstid skal tilfredsstille kategorikravet. Følgende turneringer blir beregnet i kategori 1 dersom betenkningstiden oppfyller kravene i tabellen nedenfor: Internasjonale tittelturneringer (IM- og GM-kvalifiserende), landskamper (NSF), Eliteserien, NM for klubblag og Landsturneringen. Dessuten blir følgende turneringer alltid beregnet i kategori 1 så sant betenkningstiden oppfyller minstekravet for Elo-beregning: Nordisk, Sjakk-OL/Lag-EM, Sjakk-VM/EM, Ungdoms-VM/EM i klassene U20 og U18, samt VM/EM/Nordisk for seniorer. Andre turneringer blir ikke beregnet i kategori 1 selv om de oppfyller kravene til betenkningstid.

Kategori Starttid Totalbet.tid etter 80 trekk Gj.snittstid mellom tidskontroller
I 60 180 3
II 50 150 2
III 40 120 1½
IV 30 90 1

Elo-komiteen kan etter søknad godkjenne avvikende betenkningstider innen en kategori. Nedenfor følger noen eksempler på betenkningstider i de forskjellige kategorier. Alle steder der ’tilleggstid’ er nevnt, kan ’utsettelsestid’ brukes i stedet. Man behøver digitale klokker for å spille med tilleggs-/utsettelestid.

I:

II:

III:

IV:

V:

K-en vår framkommer da fra følgene tabell:

  A (over 2300) B (jr. u. 2100) C (andre u. 2300)
Kategori I 20 40 30
Kategori II 10 30 20
Kategori III 7½ 22½ 15
Kategori IV 5 15 10
Kategori V264

Etablering, offentliggjørelse, "sikkert" tall

To ganger i året offentliggjør NSF ratinglister over spillere hvis tall fyller visse minstekrav. Først når spilleren har oppnådd 30 registrerte partier regnes tallet som sikkert. I beregningsøyemed anvendes ikke tall som baserer seg på under 6 partier (se nedenfor). Kravene til offentliggjørelse er:

Passive spillere "mister" ikke tallet sitt før det er gått 5 år uten et eneste registrert parti.

Deflasjonsproblemer

Som følge av at en spiller som regel kommer inn i systemet med et lavere tall enn det vedkommende går ut av systemet med, vil gjennomsnittstallet i Elo-systemet synke (dersom like mange går ut som inn). Den norske Elo-komitéen forsøker å avdempe uheldige virkninger ved å:

I tillegg til å motvirke deflasjonen (nivåsenkningen) på vår Elo-liste, hindrer dette norske spillere i å få for godt betalt mot utenlandske spillere. De tre første forholdsreglene bidrar også til at juniorer, som gjerne har en dramatisk framgang i sine første spilleår, hurtigere får et Elo-tall mer i samsvar med spillestyrken. Samtidig vil det kunne hjelpe enkelte nordmenn til å få spille i en høyere klasse i turneringer i utlandet enn hvis deflasjonen hadde fått lov til å herje vilt.

Private kamper og w.o.-seiere

Turneringsarrangøren har et stort ansvar for innrapportering til Elo-komitéen, og står også som garantist for at turneringen har foregått i "sømmelige" former. Derfor godtar man kun kamper mellom to personer dersom en klubb står ansvarlig. I praksis betyr dette at, stort sett, kun stikkamper og kvalifiseringskamper beregnes når deltakerantallet er to.

Elo-systemet har ingen andre ambisjoner enn å anslå - så godt som mulig - spillernes styrke ved sjakkbrettet. Moralske kvaliteter måles ikke, og W.O.-partier holdes derfor utenfor beregningen.

350-grensen

For å unngå at spillerne taper rating på å vinne partier, eller tjener rating på å tape partier, opereres det med en grense for motstanderens rating ved beregningen. Regelen sier at ingen motspiller ved beregningen skal regnes som mer enn 350 høyere eller lavere enn en spiller.

Eks.: En spiller har 1650 i rating. Ved beregningen av vedkommendes nye rating blir da ingen av motstanderne regnet som mer enn 2000 eller mindre enn 1300.

Uregistrerte spillere

Før vi kan beregne en turnering må vi vite hva man får betalt mot spillere uten ratingtall (før turneringsstart). Manglende ratingtall kan skyldes passivitet eller for få ratede partier, eller det kan skyldes at spilleren helt mangler tidligere registrering. I vår forstand er man uten ratingtall kun hvis man er registrert med 5 partier eller mindre. De øvrige kan Elo-komitéen finne i den ikke-offentliggjorte delen av sitt arkiv. Her kan det også passe å nevne at vi i Norge regner på siste kjente tall, og ikke på siste offentliggjorte tall.

Dersom en uregistrert eller mangelfullt registrert spiller kun møter motstandere med "gode" tall, regnes hans tall enkelt ut etter formel I eller IIa/IIb. Dersom han imidlertid også møter en eller flere spillere uten "gode" tall må man ty til triksing. For Berger-turneringer, uten for mange W.O., kan man nøye seg med en enkel prosedyre: Først beregnes turneringens gjennomsnitt på grunnlag av de forhåndsratede tall, korrigert med størrelsen D avhengig av deres totale score.

Eks.: I en 8-manns alle-mot-alle-turnering mangler to spillere sikre tall. De øvrige 6 har gjennomsnittlig 1947 i rating og har scoret 25 poeng på sine sammenlagt 42 partier. Scoren tilsvarer 59,52%, d.v.s en D på +69. Turneringens gjennomsnitt blir da: 1947 - 69 = 1878. (Merk minustegnet! Dersom "de kjente tall" scorer under 50% må D-en legges til).

På bakgrunn av turneringens nå kjente gjennomsnittsstyrke, kan man fastsette de "ukjentes" presentasjon etter formel I, og eventuelt putte denne inn i formel II dersom spilleren har registrert fra 1-5 partier.

Ved Monrad-turneringer og beslektede systemer må man forsøke å tippe et utgangspunkt for "de ukjente". Den norske Elo-komitéen "tipper" etter en spesiell prosedyre. Man regner et foreløpig tall etter formel I eller IIa/IIb på basis av spillerens prestasjon mot ratede motstandere. Dette tall inngår nå som utgangspunkt for en syklusberegning: De "ferske" regnes på ny, nå også med de andre "ferskes" utgangspunkt inkludert. Dermed framkommer et nytt og bedre utgangspunkt som igjen kan anvendes til nok en beregning, osv. Til de flestes overraskelse vil ratingtallene konvergere mot tall som til slutt holder seg i ro ved ytterlige anvendelser. Fra og med annen gangs anvendelse av formelen(e) bør man holde et øye med gjennomsnittet for de uratede så man ikke får drift i systemet.

Dette er vanskelig stoff i teorien, og det er vanskelig å formulere på en slik måte at det blir forståelig og noenlunde presist på samme tid. Vi håper at neste kapittel vil klargjøre reglene bedre, og at man etter å ha lest det, og har forsøkt seg litt selv, ihvertfall vil kunne ha utbytte av å bla tilbake i teorien.

Kommentar til de nye kategorikravene i NSF sitt Elo-system