[Utskriftsformat]
Elo-systemets praktisering i Norge
Obs! Av tekniske årsaker er kun de første seks sidene av
håndbokens avsnitt om ELO-systemet tilgjengelige på Internett. Kontakt
klubbformannen din hvis du ønsker å se den resterende del av teksten.
Innledning
De som tror at de nå er i stand til å beregne nye ratingtall tar
feil. Hvis man setter i gang vil man ganske raskt møte veggen av mangel
på retningslinjer. Hvilken K skal jeg bruke? Når kan jeg regne en
spiller som etablert? Hva med W.O.-seire? Hva hvis flere spillere i
samme turnering er uten ratingtall? Er ratingtall fundert på 2-3
partier et godt nok utgangspunkt for spillestyrken? Etc.,etc. Dette
kapittelet er ment å skulle definere den norske praksisen. Men hensyn
til endringer i forhold til tidligere regler, se vennligst: "Kommentar
til de nye kategorikravene i NSF sitt Elo-system" på side 5/5.
Koeffisienten (K-en)
Koeffisienten (vekten) for resultater i en bestemt turnering er i
prinsippet fritt valgbar. Man skal imidlertid passe seg for at K-en kan
bli så lav at forandringene går for sakte i forhold til den reelle
styrkeendring, eller så høy at framgang eller tilbakegang gir et nytt
tall som ligger høyere (eller lavere) enn prestasjonen i den siste
turneringen.
For å kunne sette opp "de norske K-er" i lettfattelig tabellform gir vi innledningsvis noen definisjoner:
- Spiller med en rating på 2300 eller mer ved beregningstidspunktet, uansett alder.
- Juniorer,
dvs. spillere som ikke har fylt 20 år før 1. januar i beregningsåret og
har offisielt Elo-tall under 2100 i rating. En spiller som har vært
over 2100 på en offisiell liste blir ikke lenger betraktet som junior
når hans eget tall beregnes.
- Alle andre spillere med rating under 2300.
Turneringer kategoriseres ut fra betenkningstiden. Noen flere definisjoner:
- Tidskontroll: Hver spiller må ha utført et bestemt
antall trekk i løpet av en fastsatt betenkningstid. Den tiden en
spiller har til gode ved en tidskontroll, legges til den nye tiden
spilleren får tildelt etter tidskontrollen (Unntak: utsettelsestid, se
FIDEs regler for sjakk § 6.2.)
- Tilleggstid: Et tillegg i betenkningstid som spilleren får etter hvert utført trekk.
- Utsettelsestid:
Betenkningstid som spilleren får til ekstra disposisjon hver gang et
trekk skal utføres. Ubrukt ekstratid overføres ikke til neste gang et
trekk skal utføres.
- Starttid: Antall minutter som hver spiller har til disposisjon til sitt første trekk.
- Total betenkningstid etter 80 trekk:
Totalt antall minutter som hver spiller har til rådighet på de første
80 trekkene i et parti, inkludert tildelt tilleggstid/utsettelsestid.
- Gjennomsnittstid mellom tidskontroller: Antall minutter per trekk som hver spiller har til rådighet fram til første tidskontroll eller mellom tidskontroller.
- Hurtigavslutning:
Den siste fase i et parti, der alle gjenværende trekk må utføres i
løpet av en begrenset betenkningstid. (FIDEs regler for sjakk § 10.)
Kategoriene fastsettes etter følgende tabell. Alle tall er i
minutter og gjelder per spiller. Tallene er minimumstall, dvs. de
minste tallene for at en betenkningstid skal tilfredsstille
kategorikravet. Følgende turneringer blir beregnet i kategori 1 dersom betenkningstiden
oppfyller kravene i tabellen nedenfor: Internasjonale tittelturneringer
(IM- og GM-kvalifiserende), landskamper (NSF), Eliteserien, NM for
klubblag og Landsturneringen. Dessuten blir følgende turneringer alltid
beregnet i kategori 1 så sant betenkningstiden oppfyller minstekravet
for Elo-beregning: Nordisk, Sjakk-OL/Lag-EM, Sjakk-VM/EM, Ungdoms-VM/EM
i klassene U20 og U18, samt VM/EM/Nordisk for seniorer. Andre
turneringer blir ikke beregnet i kategori 1 selv om de oppfyller
kravene til betenkningstid.
| Kategori |
Starttid |
Totalbet.tid etter 80 trekk |
Gj.snittstid mellom tidskontroller |
| I |
60 |
180 |
3 |
| II |
50 |
150 |
2 |
| III |
40 |
120 |
1½ |
| IV |
30 |
90 |
1 |
Elo-komiteen kan etter søknad godkjenne avvikende
betenkningstider innen en kategori. Nedenfor følger noen eksempler på
betenkningstider i de forskjellige kategorier. Alle steder der
’tilleggstid’ er nevnt, kan ’utsettelsestid’ brukes i stedet. Man
behøver digitale klokker for å spille med tilleggs-/utsettelestid.
I:
-
3 timer på hele partiet.
- 2 timer på 40 trekk, deretter 1 time på 20 trekk og til slutt en ½ time på resten av partiet.
- 100
minutter på 40 trekk, deretter 50 min. på 20 trekk og til slutt 10 min.
på resten av partiet + 30 sekunder tilleggstid per trekk hele partiet.
- 2 timer på 40 trekk, deretter 1 time på resten av partiet.
- 100 min. på hele partiet + 1 min. tilleggstid per trekk.
- 90 min. på 30 trekk, deretter 1 time per 20 trekk.
II:
- 90 min. på 40 trekk, deretter 30 min. på 15 trekk og til slutt ytterligere 30 min. på resten av partiet.
- 2 timer på 40 trekk, deretter en ½ time på resten av partiet.
- 2 1/2 timer på hele partiet.
- 1 time på 30 trekk, deretter 1 time på ytterligere 30 trekk og til slutt en ½ time på resten av partiet.
- 50
min. på 30 trekk, deretter 30 min. på 20 trekk og til slutt 30 min. på
resten av partiet + 30 sek. tilleggstid per trekk hele partiet.
- 110 min. på hele partiet + 30 sekunder tilleggstid per trekk.
III:
- 1 time på 40 trekk, deretter ½ time på 20 trekk og ytterligere en ½ time på resten av partiet.
- 2 timer på hele partiet.
- 90 min. på 40 trekk, deretter 30 min. på resten av partiet.
- 40
min. på 40 trekk, deretter 20 min. på 20 trekk og til slutt 20 min. på
resten av partiet + 30 sek. tilleggstid per trekk hele partiet.
- 1 time på 40 trekk, deretter 40 min. på resten av
partiet + 30 sek. tilleggstid per trekk etter trekk 40. 40 min. på hele
partiet + 1 min. tilleggstid per trekk.
IV:
- 1 time på 40 trekk, deretter ytterligere en ½ time på resten av partiet.
- 1 1/2 time på hele partiet.
- 30 min. på 30 trekk, deretter 30 min. på 30 nye trekk og til slutt 30 min. på resten av partiet.
- 30 min. på 60 trekk, deretter 20 min. på resten av partiet + 30 sek. tilleggstid per trekk hele partiet.
- 50 minutter på hele partiet + 30 sek. tilleggstid per trekk.
V:
- starttiden på minimum 20 minutter, totaltid etter 80 trekk på minimum
25 minutter og gjennomsnittstid mellom tidskontroller på minimum 30 sekunder.
K-en vår framkommer da fra følgene tabell:
| |
A (over 2300) |
B (jr. u. 2100) |
C (andre u. 2300) |
| Kategori I |
20 |
40 |
30 |
| Kategori II |
10 |
30 |
20 |
| Kategori III |
7½ |
22½ |
15 |
| Kategori IV |
5 |
15 |
10 |
| Kategori V | 2 | 6 | 4 |
Etablering, offentliggjørelse, "sikkert" tall
To ganger i året offentliggjør NSF ratinglister over spillere hvis
tall fyller visse minstekrav. Først når spilleren har oppnådd 30
registrerte partier regnes tallet som sikkert. I beregningsøyemed
anvendes ikke tall som baserer seg på under 6 partier (se nedenfor).
Kravene til offentliggjørelse er:
- ratingtall over 499
- minst 10 registrerte partier
- minst 10 registrerte partier eller en fullført Landsturnering i de siste to år før offentliggjørelsen.
Passive spillere "mister" ikke tallet sitt før det er gått 5 år uten et eneste registrert parti.
Deflasjonsproblemer
Som følge av at en spiller som regel kommer inn i systemet med et
lavere tall enn det vedkommende går ut av systemet med, vil
gjennomsnittstallet i Elo-systemet synke (dersom like mange går ut som
inn). Den norske Elo-komitéen forsøker å avdempe uheldige virkninger
ved å:
- beregne alle juniorer (gruppe B ovenfor) først. Juniorenes
rating etter turneringen anvendes som grunnlag for beregningen av
seniorene.
- beregne rene juniorturneringer ved en egen prosedyre
hvor spillere som har ratingtilbakegang får en koeffisient som er
halvparten av full koeffisient.
- fordoble ratingframgangen (bruke dobbelt så høy
koeffisient) til juniorspillere med rating inntil 1500, og som gjør en
ratingprestasjon mer enn 20% over forventet score i en nasjonal norsk
turnering.
- velge mellom formel IIa og IIb for uetablerte spillere for å dempe en tilbakegang og forsterke en framgang.
- justere
nivået i forhold til den internasjonale ratinglisten hvis forskjellen
mellom norske toppspillere på FIDE-listen i gjennomsnitt blir vesentlig
høyere enn tilsvarende gjennomsnitt på den norske listen. Justeringen
skjer i forhold til antall spilte partier i en viss tidsperiode.
I tillegg til å motvirke deflasjonen (nivåsenkningen) på vår
Elo-liste, hindrer dette norske spillere i å få for godt betalt mot
utenlandske spillere. De tre første forholdsreglene bidrar også til at
juniorer, som gjerne har en dramatisk framgang i sine første spilleår,
hurtigere får et Elo-tall mer i samsvar med spillestyrken. Samtidig vil
det kunne hjelpe enkelte nordmenn til å få spille i en høyere klasse i
turneringer i utlandet enn hvis deflasjonen hadde fått lov til å herje
vilt.
Private kamper og w.o.-seiere
Turneringsarrangøren har et stort ansvar for innrapportering til
Elo-komitéen, og står også som garantist for at turneringen har
foregått i "sømmelige" former. Derfor godtar man kun kamper mellom to
personer dersom en klubb står ansvarlig. I praksis betyr dette at,
stort sett, kun stikkamper og kvalifiseringskamper beregnes når
deltakerantallet er to.
Elo-systemet har ingen andre ambisjoner enn å anslå - så godt som mulig
- spillernes styrke ved sjakkbrettet. Moralske kvaliteter måles ikke,
og W.O.-partier holdes derfor utenfor beregningen.
350-grensen
For å unngå at spillerne taper rating på å vinne partier, eller
tjener rating på å tape partier, opereres det med en grense for
motstanderens rating ved beregningen. Regelen sier at ingen motspiller
ved beregningen skal regnes som mer enn 350 høyere eller lavere enn en
spiller.
Eks.: En spiller har 1650 i rating. Ved beregningen av vedkommendes nye
rating blir da ingen av motstanderne regnet som mer enn 2000 eller
mindre enn 1300.
Uregistrerte spillere
Før vi kan beregne en turnering må vi vite hva man får betalt mot
spillere uten ratingtall (før turneringsstart). Manglende ratingtall
kan skyldes passivitet eller for få ratede partier, eller det kan
skyldes at spilleren helt mangler tidligere registrering. I vår
forstand er man uten ratingtall kun hvis man er registrert med 5
partier eller mindre. De øvrige kan Elo-komitéen finne i den
ikke-offentliggjorte delen av sitt arkiv. Her kan det også passe å
nevne at vi i Norge regner på siste kjente tall, og ikke på siste
offentliggjorte tall.
Dersom en uregistrert eller mangelfullt registrert spiller kun møter
motstandere med "gode" tall, regnes hans tall enkelt ut etter formel I
eller IIa/IIb. Dersom han imidlertid også møter en eller flere spillere
uten "gode" tall må man ty til triksing. For Berger-turneringer, uten
for mange W.O., kan man nøye seg med en enkel prosedyre: Først beregnes
turneringens gjennomsnitt på grunnlag av de forhåndsratede tall,
korrigert med størrelsen D avhengig av deres totale score.
Eks.: I en 8-manns alle-mot-alle-turnering mangler to spillere
sikre tall. De øvrige 6 har gjennomsnittlig 1947 i rating og har scoret
25 poeng på sine sammenlagt 42 partier. Scoren tilsvarer 59,52%, d.v.s
en D på +69. Turneringens gjennomsnitt blir da: 1947 - 69 = 1878. (Merk
minustegnet! Dersom "de kjente tall" scorer under 50% må D-en legges
til).
På bakgrunn av turneringens nå kjente gjennomsnittsstyrke, kan man
fastsette de "ukjentes" presentasjon etter formel I, og eventuelt putte
denne inn i formel II dersom spilleren har registrert fra 1-5 partier.
Ved Monrad-turneringer og beslektede systemer må man forsøke å tippe et
utgangspunkt for "de ukjente". Den norske Elo-komitéen "tipper" etter
en spesiell prosedyre. Man regner et foreløpig tall etter formel I
eller IIa/IIb på basis av spillerens prestasjon mot ratede motstandere.
Dette tall inngår nå som utgangspunkt for en syklusberegning: De
"ferske" regnes på ny, nå også med de andre "ferskes" utgangspunkt
inkludert. Dermed framkommer et nytt og bedre utgangspunkt som igjen
kan anvendes til nok en beregning, osv. Til de flestes overraskelse vil
ratingtallene konvergere mot tall som til slutt holder seg i ro ved
ytterlige anvendelser. Fra og med annen gangs anvendelse av formelen(e)
bør man holde et øye med gjennomsnittet for de uratede så man ikke får
drift i systemet.
Dette er vanskelig stoff i teorien, og det er vanskelig å formulere
på en slik måte at det blir forståelig og noenlunde presist på samme
tid. Vi håper at neste kapittel vil klargjøre reglene bedre, og at man
etter å ha lest det, og har forsøkt seg litt selv, ihvertfall vil kunne
ha utbytte av å bla tilbake i teorien.
Kommentar til de nye kategorikravene i NSF sitt Elo-system
- Norges Sjakkforbunds Elo-komite (= Øistein Yggeseth, Joh.
Kjeken og Rune Djurhuus) har revidert Elo-reglementet (Elo = rating)
med hensyn på hvilke betekningstider som havner i hvilke kategorier og
vektingen (K-en) av de forskjellige kategoriene. De nye reglene gjelder
for turneringer som starter etter 1.1.2000.
- Kortversjonen av endringene er at K-verdiene
(vektingen) for de to laveste kategoriene (= kortest betekningstid) har
økt, og at kategorikravene er blitt enklere og mer fleksible, slik at
mange flere betekningstider havner i hver kategori. Det er nå først og
fremst total betenkningstid tildelt for hele partiet (= de første 80
trekkene) som bestemmer turneringskategorien.
- Motivasjonen for å revidere kateogrikravene var at de
gamle reglene ikke tok hensyn til den nye muligheten digitale klokker
gir, nemlig å gi ekstratid etter hvert utførte trekk - såkalt
tilleggstid og utsettelsetid. Vi følte også at de gamle reglene begynte
å få litt for mye form av et lappverk og at de delvis var
inkonsekvente. Vi ønsket å få enklere regler og mer fleksible
kategorikrav.
- I den gamle kategorioppdelingen sto tidskontrollen i
fokus. Eksempel: Kategori 2A var definert som "Turneringer med minst to
tidskontroller før en fastsatt tid til resten av partiet: Før første
tidskontroll må det være spilt minst 30 trekk med gjennomsnittlig
betekningstid på minst 2 1/4 minutt per trekk. Mellom første og annen
tidskontroll må det være spilt minst 15 trekk med gjennomsnittlig
betekningstid på minst 2 minutter per trekk. Det må imidlertid være
spilt 55 trekk før annen tidskontroll. Etter dette kan partiet
avsluttes på minst en halv time pr spiller." Puhh!
- I de nye reglene har vi et generelt krav om at alle
turneringer uten tilleggs-/utsettelstid, må ha minst en tidskontroll
før en eventuelt hurtigavslutning (resten av partiet på en gitt tid).
Det må være spilt minst 30 trekk før første tidskontroll, og
hurtigavslutningen må være på minst 30 minutter.
- Grunnen til at vi beholder kravet om minst en
tidskontroll, er at vi ønsker at spillerne skal ha litt tid igjen til
midt- og sluttspillet. Med en betenkningstid som "2 timer hver på hele
partiet", kan man få tidsnøder allerede i åpningen. Noen vil kanskje si
at et fornuftig tidsforbruk er spillernes ansvar, men vi ønsker at
kvaliteten på midtspillet og sluttspillet ikke skal være for mye
påvirket av klokka.
- Kravet om minst en tidskontroll, som beskrevet ovenfor, er et krav som gjelder for alle 4 kategorier. Kravene som skiller kategoriene, er gitt ved 3 parametere: starttid (= tiden til rådighet ved begynnelsen av partiet), totalt tildelt betekningstid ved 80 trekk og gjennomsnittlig betenkningstid mellom to tidskontroller.
- Den mest dominante parameteren er total betekningstid etter 80 trekk: 3 timer eller mer per spiller gir kategori I, 2½ time gir kategori II, 2 timer gir kategori III og 1½ timer gir kategori 4.
Som tidligere kan bare internasjonale tittelturneringer (IM- og
GM-kvalifiserende), NSF-landskamper, finalen i NM for klubblag og
Landsturneringen (NM) plasseres i kategori I.
- I god IT-tradisjon er de nye kategorikravene bakoverkompatible, i betydningen at ingen av de gamle betekningstidene havner i en "dårligere" (= lavere) kategori med de nye reglene.
- Til
slutt, hvis noen lurer på hvorfor vi bruker begrepet "totalt tildelt
betekningstid ved 80 trekk" i stedet for "total betenkningstid på hele
partiet", så er det for å slippe å ha spesialregler for betekningstider
med tilleggstid/utsettelsetid. "Total betekningstid på hele partiet"
gir ikke mening (på forhånd) dersom man får ekstratid per utførte
trekk.