2.1.4 Sveitsersystemet

Sveitserturnering

Sveitsersystemer er såkalte reduserte systemer, hvor man gjennom et bestemt antall runder skal kåre en vinner, og hvor antall spillere er høyere enn antall runder. FIDE lister opp en rekke krav til en sveitserturnering.

  • Antall runder skal fastsettes før start
  • To spillere skal ikke møtes mer enn en gang
  • Med odde antall spillere får en spiller WO med 1p, ingen farge
  • Har en spiller fått poeng uten å spille, skal han ikke ha WO
  • Spillere som settes opp mot hverandre skal ha tilnærmet like mye poeng.
  • Differansen i antall hvite og sort spill skal ikke være
  • Ingen spiller skal ha samme farge tre ganger på rad
  • Man bør prøve å alternere farger annethvert parti
  • Reglene må være klare slik at de kan forklares.

Det finnes mange sveitsersystemer, og i Norge har NSF Monrad vært populært. Monradsystemet har dessverre noen innebygde svakheter, og oppfyller heller ikke all kravene over. Sveiteser, hollandsk er det systemet som er mest brukt internasjonalt, og regnes som det mest rettferdige. Dette systemet er så innarbeidet at når man snakker om sveitser, så mener man sveitser, hollandsk.

Sveitserturnering – beskrivelse

For fullstendig beskrivelse av reglene se FIDE handbook C.04.1

Rangering

Det som kjennertegner sveitersystemet er at spillere for hver runde rangeres etter
a) poeng
b) rating (FIDE eller nasjonal)
c) FIDE tittel (GM-IM-WGM-FM-WIM-CM-WFM-WCM-ingen tittel)
d) Alfabetisk (eller andre kriterier bestemt av arrangør)
og at denne rangeringen brukes strengt i hvert rundeoppsett. For å lette oppsettet gir vi startnummer etter rangering før runde 1, dvs at høyest ratede spiller får startnummer 1, nest høyest ratede spiller får startnummer 2 osv.

Rating skal være fra gjeldene ratingliste for startdato av turneringen. FIDE rating publiseres den 1. hver måned, og NSF rating publiseres 4 ganger per år. For norsk rating kan arrangøren velge å bruke uoffisiell rating gjeldene for startdatoen for turneringen.

Fargepreferanse

Fargedifferanse er definert som «antall partier spilt med hvit» – «antall partier spilt med svart».

Absolutt fargepreferanse – En spiller som har fargedifferanse større enn 1 eller har spilt de to siste partiene med hvit har absolutt fargepreferanse for svart. En spiller som har fargedifferanse mindre enn -1 eller har spilt de to sista partiene med svart har absolutt fargepreferanse for hvit. Man har ikke lov å bryte en absolutt fargepreferanse (unntak for toppscorere i siste runde).

Sterk fargepreferanse – En spiller som har fargedifferanse lik 1 har sterk fargepreferanse for svart. En spiller som har fargedifferanse lik -1 har sterk fargepreferanse for hvit.

Mild fargepreferanse – En spiller som har fargedifferanse lik 0 har fargepreferanse motsatt av det han hadde i siste spilte parti.

Ingen fargepreferanse – En spiller som ikke har spilt noe parti har ingen fargepreferanse.

Målet er å finne et oppsett som gir flest mulig spillere sin fargepreferanse

Flyt

Et viktig begrep i sveitserturneringer er flyt. Når en spiller som får en motspiller med flere eller mindre poeng en seg selv kalles dette flyt. Den høyest rangerte spilleren får en nedflyt, mens den lavest rangerte spilleren får en oppflyt. En spiller bør ikke ha samme flyt to partier på rad, og heller ikke samme flyt som to runder tidligere. Målet er å finne et oppsett som minimaliserer flyt

Poenggrupper

For å gjennomføre et rundeoppsett deler man inn spillerne i poenggrupper etter hvor mange poeng de har.

En poenggruppe hvor alle spillere har like mange poeng kalles en homogen poenggruppe. I utgangspunktet er alle gruppene homogene, men som vi skal se senere kan spillere flyttes mellom poenggrupper, og har en gruppe fått en eller flere spillere fra en høyere poenggruppe kalles denne for en heterogen poenggruppe.

Rundeoppsettet

Man starter med høyeste poenggruppe, setter opp så mange par som mulig fra denne. Spillere som ikke har fått tildelt motspiller settes ned til neste poenggruppe, og slik holder man på til man har gjennomført siste poenggruppe. Er det en spiller som fortsatt ikke har fått tildelt motspiller får han 1p, ingen motspiller og ingen farge.

Undergrupper

Hver programgruppe deles inn i to undergrupper S1 og S2.

For heterogene poenggrupper settes alle spillere som kommer fra høyere poenggrupper i S1 og alle andre spillere i S2. Når alle spillere i S1 er satt opp behandles de gjenværende spillerne i S2 som en homogen gruppe

For homogene poenggrupper settes de 50% høyest rangere spillerne i S1 (rundet nedover) og alle andre spillere i S2.

S1 og S2 rangeres etter kriteriene gitt for rangering.

Absolutte krav

Disse må ikke brytes. Om nødvendig må spillere flyttes ned til en lavere poenggruppe.

B.1.a To spillere skal ikke møtes mer en gang.

B.1.b En spiller som har fått poeng uten å spille, enten ved WO eller at motspiller ikke har møtt i tide er får nedflyt og skal ikke ha WO.

B.2 To spillere med samme absolutte fargepreferanse skal ikke møtes (unntak for toppscorere i siste runde)

Relative krav

Disse er listet i avtagende rekkefølge. Flest mulig krav bør være oppfylt. For å overholde disse kriteriene brukes transponeringer og ombyttinger, men ingen spiller skal flyttes ned til en lavere poenggruppe.

B.3 Differansen I poeng mellom to spillere som møter hverandre skal være så liten som mulig og ideelt sett null.

B.4 Så mange spillere som mulig skal få sin fargepreferanse oppfylt.

B.5 Ingen spiller skal få samme flyt to runder på rad.

B.6 Ingen spiller skal få samme flyt som to runder tidligere.

Transponering og ombytting

Sett opp høyest rangerte spiller i S1 mot høyest rangerte spiller i S2, den nest høyest rangerte spilleren i S1 mot nest høyest rangerte spilleren i S2 osv. Sjekk om de par som er satt opp tilfredsstiller kravene B1-B6. Hvis ikke prøv å transponere S2 i henhold til rekkefølgen i transponeringer.

Hvis spiller 1,2 er i S1 og spiller 3,4,5 er i S2 prøver man i rekkefølgen:

 T1  T2  T3  T4  T5  T6
1-3 1-3 1-4 1-4 1-5 1-5
2-4 2-5 2-3 2-5 2-3 2-4
   5    4    5    3    4    3

Legg merke til rekkefølgen 3-4-5 transponeres i. Det er lettest å se rekkefølgen når man tar bort bindestreken 245, 254, 435, 453, 534,543 som er vanlig sortering. Prinsippet er det samme uansett hvor stor gruppen er. Straks man finner en transponering hvor man vet at man har det oppsettet som gir færrest brudd på B1-B6 stanser man. Har man f eks en homogen gruppe med 5 spillere, og bare en spiller har fargepreferanse hvit, må det nødvendigvis bli et brudd på B4 siden ikke alle kan få sin fargepreferanse, og man kan stoppe når man har en transponering som ikke gir brudd på B1, B2, B5 eller B6.

Om man ikke finner noen kandidat til et oppsett med transponeringene må man prøve ombytting mellom gruppene. I eksempelet vårt må man prøve å bytte spiller 2 fra S1 med 3 i S2 og gjøre transponeringene på nytt

 T1  T2  T3  T4  T5  T6
1-2 1-2 1-4 1-4 1-5 1-5
3-4 3-5 3-2 3-5 3-2 3-4
   5    4    5    2    4    2

Dette gjentas med ombyttingene 3-1, 4-2, 4-1, 5-2, 5-1, og for større grupper vil man følge et skjema der man bytter flere spillere mellom gruppene. Se FIDE handbook for detaljer.

Har man gått gjennom alle transponeringer og ombyttinger uten å finne et oppsett som tilfredsstiller B1-B6, velger man det oppsettet som tilfredsstiller B1 og B2 og som har færrest brudd på B3-B6 med høyeste vekt på B3, deretter B4, B5 og til slutt B6.

Med odde antall spillere i en homogen poenggruppe skal spilleren som ikke får motspiller flyttes ned i neste poenggruppe.

Spillere som ikke kan settes opp mot en motspiller uten brudd på B1 eller B2 settes ned til neste poenggruppe. Hvis vi er i laveste poenggruppe må man tilbake for finne enten en annen som skal flyttes ned fra en høyere poenggruppe, eller man må flytte ned flere spillere fra en høyere poenggruppe. Dette betyr at man må sette opp poenggruppen over på nytt.

Farger

Etter at alle par er satt opp, bestemmer man hvem som skal spille med hvit og hvem med svart. Reglene E.1 – E.5 anvendes, og med avtagende prioritet

E.1 Gi begge spiller sin fargepreferanse

E.2 Gi spilleren med sterkest fargepreferanse rett

E.3 Gi spillerne motsatt farge av den siste runden spillerne hadde ulik farge.

E.4 Gi høyest rangerte spiller sin fargepreferanse.

E.5 I runde 1 trekker man farge for høyest rangerte spiller i S1. Deretter skal spillerne i S1 ha alternerende farge når man går nedover i rangering.

Avsluttende merknader

WO, og partier som ikke spilles, eller tap av en spiller som kommer for sent, eller ikke kommer I det hele tatt, skal ikke regnes med i fargeregnskapet. Samme spillere kan møtes igjen i en senere runde.

Spillere som trekker seg fra turneringen skal ikke lengre tas med i rundeoppsettet. Spillere som på forhånd vet at de vil være fraværende i en runde er heller ikke med i dette rundeoppsettet og får 0 p.

Et oppsett som er offentliggjort skal ikke endres med unntak ved brudd på absolutte krav B1 eller B2.

Hvis enten – Et resultat er feil skrevet, eller – et parti er spilt med feil farger, eller – en spillers rating rettes opp, så skal dette bare få innvirkning på rundeoppsett som enda ikke er gjort. Om det også skal innvirke på oppsett som allerede er publisert, men ikke spilt skal avgjøres av dommeren.

Om ikke turneringsreglene sier noe annet skal spillere, som er fraværende en runde uten å ha gitt melding om dette, behandles som om de har trukket seg fra turneringen.

Når et oppsett er klart skal oppsettet sorteres før det publiseres.
Sorteringskriteriene er (med avtagende prioritet)
– Poengsum til den som har flest poeng;
– Summen av poeng for begge spillerne;
– Rangering for høyest rangerte spiller.

For å forstå sveitser bedre bør man se på et eksempel

Fortsett til eksempelet.

Oversatt og tilrettelagt av Otto Milvang, 2014