FIDEs regler for sjakk

FIDEs regler for sjakk 2014

OBS! 1. juli trer nye regler i kraft. Reglene f.o.m. 1. juli kan finnes her.

FIDEs (Fédération Internationale Des Échecs ) regler gjelder brettsjakk. Den engelske teksten (her oversatt til norsk) er den autentiske versjonen av reglene som ble godkjent av den 84. FIDE-kongressen i Tallin (Estland) i oktober 2013, og som trer i kraft 1. juli 2014.
Den norske oversettelsen er autorisert av Norges Sjakkforbunds reglementsutvalg i juni 2014.
Spørsmål om reglene rettes til: Norges Sjakkforbunds Reglementsutvalg  (nsf@sjakk.no)

Hurtigindeks over noen viktige punkter i FIDE-reglene

Innhold

Forord

FIDEs regler for sjakk kan ikke dekke alle mulige situasjoner som måtte oppstå under et parti, og de kan heller ikke regulere alle administrative spørsmål. I tilfeller som ikke dekkes fullstendig av en paragraf i reglene, bør det være mulig å komme fram til riktig avgjørelse ved å studere tilsvarende situasjoner som er beskrevet i reglene. Reglene forutsetter at turneringslederen har tilstrekkelig kompetanse, god dømmekraft og absolutt objektivitet. Altfor detaljerte regler kan frata turneringslederen muligheten til skjønnsmessig vurdering, og på den måten hindre en løsning basert på rimelighet, logikk og situasjonsbetingede faktorer. FIDE henstiller til alle sjakkspillere og forbund å godta dette syn.

For at et parti skal rates av FIDE må det spilles etter FIDEs regler for sjakk.

Det anbefales at turneringspartier som ikke rates av FIDE spilles etter FIDEs regler for sjakk.

Det enkelte sjakkforbund kan be FIDE treffe avgjørelser i saker som er relatert til FIDEs regler for sjakk.

Grunnleggende spilleregler

§ 1. Sjakkspillets egenart og formål

 1.1 Sjakk spilles mellom to motstandere som utfører trekk ved å flytte brikker på et kvadratisk brett kalt «sjakkbrett». Spilleren med de lyse brikkene («hvit») gjør første trekk, deretter trekker spillerne vekselvis, slik at spilleren med de mørke brikkene («svart») gjør det neste trekket. En spiller sies å «være i trekket» idet motstanderens trekk er «utført».

1.2 Målet for hver spiller er å sette motstanderens konge «under angrep» på en slik måte at motstanderen ikke har noe lovlig trekk. Spilleren som oppnår dette målet sies å ha «mattet» motstanderens konge og har vunnet partiet. Det er ikke tillatt å la egen konge bli stående i angrep, utsette egen konge for angrep eller å «slå» motstanderens konge. Den spilleren som har fått kongen mattet, har tapt partiet.

1.3 Hvis stillingen er slik at ingen av spillerne lenger har noen mulighet til å matte motstanderens konge, er partiet remis (uavgjort) (se § 5.2 b).

§ 2. Brikkenes utgangsstilling på sjakkbrettet

2.1 Sjakkbrettet består av et 8 x 8 rutenett av 64 like felter som er vekselvis lyse (de «hvite» feltene) og mørke (de «svarte» feltene). Sjakkbrettet plasseres mellom spillerne slik at det nærmeste hjørnefeltet til høyre for spilleren er hvitt.

2.2 Ved partiets begynnelse har den ene spilleren 16 lyse brikker (de «hvite» brikkene); den andre har 16 mørke brikker (de «svarte» brikkene).
Disse brikkene er som følger:
– En hvit konge, vanligvis gjengitt med symbolet  eller K
– En hvit dronning, vanligvis gjengitt med symbolet eller D (engelsk Q)
– To hvite tårn, vanligvis gjengitt med symbolet eller T (engelsk R)
– To hvite løpere, vanligvis gjengitt med symbolet eller L (engelsk  B)
– To hvite springere, vanligvis gjengitt med symbolet eller S (engelsk N)
– Åtte hvite bønder, vanligvis gjengitt med symbolet
– En svart konge, vanligvis gjengitt med symbolet eller K
– En svart dronning, vanligvis gjengitt med symbolet eller D (engelsk Q)
– To svarte tårn, vanligvis gjengitt med symbolet eller T (engelsk R)
– To svarte løpere, vanligvis gjengitt med symbolet eller L (engelsk B)
– To svarte springere, vanligvis gjengitt med symbolet eller S (engel

sk N)
– Åtte svarte bønder, vanligvis gjengitt med symbolet

Stauntonbrikker:
staunton

2.3 Brikkenes utgangsstilling på sjakkbrettet er slik:
STARTBD

2.4 De åtte vertikale kolonnene av felter kalles «linjer». De åtte horisontale rekkene av felter kalles «rader». En rett linje av ensfargede felter som går fra en kant av brettet til en tilstøtende kant, kalles en «diagonal».

§ 3. Hvordan brikkene går

3.1 Ingen brikke kan flyttes til et felt hvor det står en brikke av samme farge. Hvis en brikke flyttes til et felt der en av motstanderens brikker står, blir motstanderens brikke slått og fjernet fra sjakkbrettet som en del av det samme trekket. En brikke sies å angripe en av motstanderens brikker dersom brikken kunne utføre et slag på det feltet i overensstemmelse med §§ 3.2-3.8.
En brikke sies å angripe et felt selv om denne brikken ikke kan flyttes til dette feltet fordi den da ville la kongen av samme farge bli stående i eller komme under angrep.

3.2 Løperen kan flyttes til et hvilket som helst felt langs diagonalene den står på.
BMOVE

3.3 Tårnet kan flyttes til et hvilket som helst felt langs linjen eller raden den står på.
RMOVE

3.4 Dronningen kan flyttes til et hvilket som helst felt langs linjen, raden eller diagonalene den står på.
QMOVE

3.5 Dronningen, tårnet eller løperen kan ikke flyttes over et felt der det står en annen brikke.

3.6 Springeren kan flyttes til et av de feltene som er nærmest feltet den står på uten å være på samme linje, rad eller diagonal.
NMOVE

3.7 a) Bonden kan flyttes framover til feltet umiddelbart foran den på samme linje dersom dette er ledig.
b) Første gang bonden flyttes, kan den flyttes som i 3.7 a), eller alternativt kan den flyttes to felter framover langs samme linje, forutsatt at begge feltene er ledige.
c) Bonden kan flyttes til et felt diagonalt foran den på en tilstøtende linje dersom en av motstanderens brikker står på dette feltet. Motstanderens brikke blir da slått.
PMOVE

d) En bonde som står på et felt på samme rad som og på nabolinjen til en av motstandernes bønder som er flyttet to felter fram fra utgangsfeltet, kan slå motstanderens bonde som om den bare var flyttet ett felt fram. Dette er bare lovlig i trekket umiddelbart etter at motstanderens bonde er flyttet to felter fram, og kalles å slå en passant.
EPMOVE

e) Når en spiller som er i trekket flytter en bonde til raden som er lengst fra utgangsstillingen, må spilleren som en del av det samme trekket bytte ut bonden med en ny dronning, et tårn, en løper eller en springer av samme farge på det feltet som bonden skal flyttes til. Spillerens valg er ikke begrenset til brikker som har blitt slått ut. Denne utskiftningen av en bonde med en annen brikke kalles «forvandling», og virkningen av den nye brikken inntrer med det samme. Feltet hvor bonden forvandles, kalles «forvandlingsfeltet».

3.8 Det er to ulike måter å flytte kongen på:

a) ved å flytte til et hvilket som helst av de tilstøtende felt.
KMOVE
eller
b) ved «rokade». Dette er et trekk med kongen og et av tårnene av samme farge på spillerens første rad. Det regnes som ett kongetrekk og utføres slik: Kongen flyttes fra sitt utgangsfelt to felter mot tårnet, som står på sitt utgangsfelt. Deretter flyttes dette tårnet til feltet som kongen nettopp har passert.

Før kort rokade for hvit Før lang rokade for svart

Før kort rokade for hvit
Før lang rokade for svart

rokade2

Etter kort rokade for hvit Etter lang rokade for svart

rokade3

Før lang rokade for hvit Før kort rokade for svart

rokade4

Etter lang rokade for hvit Etter kort rokade for svart

(1)Rokade er ikke tillatt
[a] dersom kongen er flyttet tidligere, eller
[b] med et tårn som er flyttet tidligere.

(2)Rokade er midlertidig forhindret
[a] dersom feltet kongen står på, feltet kongen skal passere eller feltet den skal gå til, er angrepet av en eller flere av motstanderens brikker, eller
[b] hvis det står noen brikke mellom kongen og tårnet som det skal rokeres med.

3.9 Kongen sies å stå «i sjakk» dersom den er angrepet av en eller flere av motstanderens brikker, selv om denne eller disse brikkene ikke kan flyttes til det feltet hvor kongen står fordi de da ville la egen konge stå eller komme i sjakk. Ingen brikke kan flyttes slik at kongen av samme farge kommer i eller blir stående i sjakk.

3.10
a) Et trekk er lovlig når alle relevante krav i §§ 3.1 – 3.9 er oppfylt.
b) Et trekk er ulovlig når ikke alle relevante krav i §§ 3.1 – 3.9 er oppfylt.
c) En stilling er ulovlig når den ikke kan nås ved en serie lovlige trekk.

§ 4. Trekkenes utførelse

4.1 Ethvert trekk skal utføres med én hånd.

4.2 Forutsatt at hun/han først gir uttrykk for sitt ønske (f.eks. ved å si «j’adoube» eller «jeg retter») kan bare spilleren i trekket stille en eller flere brikker til rette på deres respektive felter.

4.3 Med unntak av situasjonen beskrevet i §4.2, hvis spilleren som er i trekket, i den hensikt å gjøre et trekk, berører på sjakkbrettet:
a) en eller flere av sine brikker, må spilleren flytte den brikken hun/han først berørte som kan flyttes
b) en eller flere av motstanderens brikker, må spilleren slå den brikken hun/han først berørte som kan slås
c)
en brikke av hver farge, må spilleren slå motstanderens brikke med sin egen; eller, hvis dette ikke er mulig, flytte eller slå den først berørte brikken som lar seg flytte eller slå. Hvis det er uklart hvilken brikke som ble berørt først, skal spillerens egen brikke betraktes som berørt før motstanderens brikke.

4.4 Hvis en spiller som er i trekket
a) berører kongen og et tårn, må hun/han rokere til denne siden forutsatt at dette er et lovlig trekk
b) i den hensikt å gjøre et trekk, berører et tårn og deretter kongen, kan hun/han ikke rokere til den siden i dette trekket, og situasjonen blir bedømt etter § 4.3 a)
c) i den hensikt å rokere, berører kongen eller konge og tårn samtidig, men rokade med dette tårnet er ulovlig, må spilleren utføre et annet lovlig trekk med kongen (dette kan være rokade med det andre tårnet). Dersom det ikke finnes lovlige kongetrekk, kan spilleren fritt velge hvilket som helst annet lovlig trekk.
d) forvandler en bonde, blir valget av forvandlingsbrikke endelig når brikken har berørt forvandlingsfeltet.

4.5 Hvis ingen av de rørte brikkene nevnt i §§ 4.3 eller 4.4 lar seg flytte eller slå, kan spilleren gjøre et hvilket som helst lovlig trekk.

4.6 Bondeforvandling kan utføres på flere måter:

  1. bonden må ikke nødvendigvis plasseres på forvandlingsfeltet,
  2. bonden kan fjernes og den nye brikken kan settes på forvandlingsfeltet i hvilken som helst rekkefølge.

Hvis en av motstanderens brikker står på feltet bonden skal flyttes til, må den slås.

4.7 Når en brikke har blitt sluppet på et felt, enten som et lovlig trekk eller som del av et lovlig trekk, kan den ikke flyttes til et annet felt i dette trekket. Trekket betraktes da som utført:
a) ved slag, når brikken som har blitt slått er blitt fjernet fra sjakkbrettet og spilleren har plassert sin egen brikke på dens nye felt og sluppet den med fingrene, eller
b) ved rokade, når spilleren har sluppet tårnet med fingrene på feltet kongen har passert. Når spilleren har sluppet kongen, er trekket enda ikke utført, men spilleren har ikke lenger rett til å gjøre noe annet trekk enn å rokere til denne siden, forutsatt at dette er lovlig. Hvis rokade mot denne siden er ulovlig, må spilleren utføre et annet lovlig trekk med kongen (som kan være rokade med det andre tårnet). Hvis kongen ikke har noe lovlig trekk, kan spilleren gjøre hvilket som helst annet lovlig trekk.
c) ved forvandling, når spilleren har sluppet den nye brikken med fingrene etter å ha plassert den på forvandlingsfeltet og bonden er fjernet fra brettet.

 4.8 En spiller mister retten til å protestere på motstanderens brudd på §§ 4.1 – 4.7 når hun/han rører en brikke i den hensikt å flytte eller slå den.

4.9 Hvis en spiller ikke er i stand til å flytte brikkene, kan spilleren ha en assistent som utfører dette. Assistenten må aksepteres av turneringsleder.

§5. Avsluttet parti

5.1 a) Partiet er vunnet for den spilleren som har mattet motstanderens konge. Dette avslutter partiet umiddelbart, forutsatt at trekket som frembrakte mattstillingen var i overensstemmelse med § 3 og §§ 4.2 – 4.7.
b)
Partiet er vunnet for en spiller når motstanderen erklærer at hun/han gir opp. Dette avslutter partiet umiddelbart.

5.2 a) Partiet er remis når spilleren i trekket ikke har noe lovlig trekk, og hennes/hans konge ikke står i sjakk. Partiet sies å ende med «patt». Dette avslutter partiet umiddelbart, forutsatt at trekket som frembrakte pattstillingen var i overensstemmelse med § 3 og §§ 4.2 – 4.7.
b)
Partiet er remis når det har oppstått en stilling der ingen av spillerne kan matte motstanderens konge ved noen lovlig trekkrekkefølge. Partiet sies å ende i en «død stilling». Dette avslutter partiet umiddelbart, forutsatt at trekket som frembrakte stillingen var i overensstemmelse med § 3 og §§ 4.2 – 4.7.
c)
Partiet er remis ved overenskomst mellom de to spillerne under partiets gang. Dette avslutter partiet umiddelbart.
d)
Partiet kan ende med remis hvis samme stilling er i ferd med oppstå eller har oppstått på sjakkbrettet for minst tredje gang (se § 9.2).
e)
Partiet kan ende med remis dersom minst de siste 50 trekkene for hver spiller er utført uten bondetrekk og uten slag av noen brikke (se § 9.3).

TURNERINGSREGLER

§ 6. Sjakkuret

6.1 Et «sjakkur» er et ur med to separate klokker, koplet til hverandre slik at bare en av dem kan gå av gangen.
«Klokke» er i FIDEs regler definert som en av de to klokkene på sjakkuret.
Hver klokke har en «klaff».
«Klaffen har falt» betyr at spillerens fastsatte betenkningstid er utløpt.

6.2 a) Under partiet skal hver spiller, etter å ha utført et trekk, stanse sin egen klokke og starte motstanderens (dvs. hun/han skal trykke på sin klokke). Trekket er da «fullført». Et trekk er også fullført hvis:
(1) trekket avslutter partiet (se §§ 5.1.a, 5.2.a, 5.2.b, 5.2.c og 9.6), eller
(2) spilleren har gjort sitt neste trekk, hvis hennes/hans forrige trekk ikke var fullført.
En spiller har rett til å stanse sin klokke etter å ha gjort et trekk, selv om motstanderen har gjort sitt neste trekk. Tiden fra et trekk er utført på brettet til spilleren har stanset klokken regnes som en del av spillerens betenkningstid.

b) Spilleren må stanse klokken med den samme hånden som ble brukt til å utføre trekket. Det er forbudt å holde fingeren på klokken eller holde hånden over den.
c) Sjakkuret skal behandles på en ordentlig måte. Det er forbudt å slå hardt på sjakkuret, å løfte det opp, velte det eller stanse klokken før trekket er utført. Uforsvarlig håndtering av sjakkuret skal straffes i samsvar med § 12.9.
d) Det er bare tillatt å rette på brikkene mens spillerens egen klokke går.
e) Hvis en spiller ikke er i stand til å bruke uret, kan hun/han stille med en assistent (som turneringslederen finner akseptabel) som kan utføre denne oppgaven. Spillerens klokke skal justeres på en rimelig måte av turneringslederen. Justering av klokken skal ikke gjøres for funksjonshemmede spillere.

6.3 a) Når sjakkur benyttes, skal hver spiller fullføre et minimum antall, eller alle trekk, i løpet av en fastsatt betenkningstid, og/eller eventuelt tildeles spilleren et tillegg i betenkningstid etter hvert trekk. Alt dette skal angis på forhånd.
b) Den tiden en spiller har til gode ved en tidskontroll, overføres som et tillegg til den tiden hun/han har til rådighet før neste tidskontroll, hvis det spilles med flere tidskontroller.
I utsettelsesmodus er spillerne tildelt en «grunnbetenkningstid». I tillegg kommer en «fast ekstratid» for hvert trekk. Grunnbetenkningstiden løper først når den faste ekstratiden er utløpt. Såfremt spilleren stanser sin klokke innen utløpet av ekstratiden, vil den gjenværende grunnbetenkningstiden forbli uendret, uavhengig av hvor mye av den faste ekstratiden som ble brukt.

6.4 Umiddelbart etter at klaffen har falt skal det undersøkes hvorvidt vilkårene angitt i § 6.3 a er oppfylt.

6.5 Før partiet starter bestemmer turneringslederen på hvilken side av brettet sjakkuret skal stå.

6.6 På tidspunktet som er fastsatt for partiets begynnelse, skal klokken til spilleren med de hvite brikkene settes i gang.

6.7 a) Reglene for turneringen skal angi en tidsfrist for fremmøte til partiet. En spiller som kommer til partiet etter fristen skal tape partiet hvis ikke turneringsleder bestemmer noe annet.

b) Hvis reglene for turneringen angir at tidfristen ikke er null, og ingen av spillerne er til stede når partiet skal begynne, skal spilleren som har de hvite brikkene miste tiden som går før hun/han kommer; med mindre reglene for turneringen tilsier, eller turneringslederen bestemmer, noe annet.

6.8 Klaffen betraktes som falt idet turneringslederen oppdager det, eller når en av de to spillerne framsetter et gyldig krav om det.

6.9 Med de unntak angitt i §§ 5.1 a, 5.1 b, 5.2 a, 5.2 b, 5.2 c er partiet tapt for en spiller som ikke har fullført det foreskrevne antall trekk innen den fastsatte tid. Likevel er partiet remis dersom stillingen er slik at det er umulig for motstanderen å matte spillerens konge ved noen som helst lovlig trekkrekkefølge.

6.10 a) Enhver anvisning som gis av sjakkuret er avgjørende, med mindre uret har en tydelig defekt. Et ur med en tydelig defekt må byttes ut av turneringsleder, som skal bruke sitt beste skjønn når hun/han fastsetter hvilke tidsforbruk som skal angis på det nyinnsatte sjakkuret.

b) Hvis det i løpet av et parti oppdages at en eller begge klokker er feil innstilt, skal en av spillerne eller turneringslederen stoppe klokkene umiddelbart. Turneringslederen skal stille klokkene riktig og justere gjenværende betenkningstid samt trekktelleren om nødvendig. Turneringslederen skal bruke sitt beste skjønn når hun/han fastsetter hvilke tidsforbruk som skal angis.

6.11 Hvis begge klaffer har falt og det ikke lar seg gjøre å fastslå hvilken klaff som falt først, så
a) skal partiet fortsette hvis dette skjer før partiets siste fase.
b) er partiet remis hvis det skjer i den fasen av partiet hvor alle gjenværende trekk må fullføres.

6.12 a) Hvis et parti må avbrytes, skal turneringslederen stanse sjakkuret.
b) En spiller kan kun stanse sjakkuret for å be turneringslederen om assistanse, for eksempel når bondeforvandling har funnet sted og den ønskede brikken ikke er tilgjengelig.
c) Turneringslederen bestemmer når partiet skal fortsette.
d)
Dersom en spiller stanser sjakkuret for å få assistanse av turneringslederen, skal turneringslederen avgjøre om spilleren hadde en gyldig grunn til å gjøre dette. Hvis dette ikke er tilfelle, skal spilleren straffes som angitt i § 12.9.

6.13 Skjermer, monitorer eller demonstrasjonsbrett som viser stillingen på sjakkbrettet, trekkene og antall utførte trekk, er tillatt i spillelokalet. Det samme gjelder ur som også viser antall trekk. Imidlertid kan ikke spilleren basere krav utelukkende på slike anvisninger.

§ 7. Uregelmessigheter

7.1 Dersom en uregelmessighet oppstår og en tidligere stilling må gjenopprettes, må turneringslederen bruke sitt beste skjønn når hun/han fastsetter hvilke tidsforbruk som skal angis på sjakkuret. Hun/han har også anledning til ikke å stille på sjakkuret. Om nødvendig skal turneringslederen også justere sjakkurets trekkteller.

7.2 a) Hvis det i løpet av et parti oppdages at brikkenes utgangsstilling var ukorrekt, skal partiet annulleres og nytt parti spilles.
b) Hvis det i løpet av et parti oppdages at sjakkbrettet er plassert annerledes enn bestemt i § 2.1, fortsetter partiet, men den foreliggende stillingen må overføres til et korrekt plassert sjakkbrett.

7.3 Hvis et parti har begynt med omvendte farger, skal det fortsette med mindre turneringslederen bestemmer noe annet.

7.4 Hvis en spiller forskyver, feilplasserer eller velter en eller flere brikker, må hun/han rette opp stillingen på egen tid. Om nødvendig kan spilleren eller motstanderen stanse sjakkuret og be om assistanse fra turneringslederen. Turneringslederen kan straffe spilleren som har forskjøvet, feilplassert eller veltet brikkene.

7.5 a) Hvis det i løpet av et parti oppdages at et ulovlig trekk har blitt fullført, skal stillingen rekonstrueres slik den var umiddelbart før uregelmessigheten oppstod. Hvis stillingen umiddelbart før uregelmessigheten ikke kan bestemmes entydig, skal partiet fortsette fra den sist identifiserbare stillingen forut for uregelmessigheten. Bestemmelsene i §§ 4.3 og 4.7 gjelder for det trekk som erstatter det ulovlige trekket. Partiet skal så fortsette fra den nye stillingen en er kommet frem til.

Hvis spilleren har flyttet en bonde til siste rad, stanset klokken, men ikke erstattet bonden med en annen brikke, er trekket ulovlig. Bonden skal da erstattes med en dronning av samme farge som bonden.

b) Dersom § 7.5 a må tas i bruk, skal spilleren ved det første ulovlige trekket straffes ved at motstanderen får to minutter ekstra tid på sin klokke. Ved det andre ulovlige trekket til samme spiller, skal partiet dømmes til tap for denne spilleren. Likevel er partiet remis dersom stillingen er slik at det er umulig for motstanderen å matte spillerens konge ved noen som helst lovlig trekkrekkefølge.

7.6 Hvis det i løpet av et parti oppdages at en eller flere brikker står på feil felter, skal stillingen rekonstrueres slik den var før uregelmessigheten oppstod. Hvis stillingen umiddelbart før uregelmessigheten ikke kan bestemmes entydig, skal partiet fortsette fra den sist identifiserbare stilling forut for uregelmessigheten. Partiet skal så fortsette fra den nye stillingen en er kommet frem til.

§ 8. Notering av partiet

8.1 a) Under partiets gang er begge spillere pålagt å notere sine egne trekk så vel som motstanderens på riktig måte, trekk for trekk, så tydelig og leselig som mulig og i algebraisk notasjon (se tillegg C) på «noteringsskjemaet» fastsatt for turneringen. Det er forbudt å skrive trekk før de gjøres, med mindre spilleren krever remis i henhold til §§ 9.2 eller 9.3, eller gjør hemmelig trekk i henhold til Tillegg E.1.a.
b) Noteringsskjemaet skal brukes bare til å notere trekkene, tidsforbruket, remistilbud, opplysninger knyttet til krav og andre relevante opplysninger.
c) En spiller kan gjøre sitt trekk før hun/han noterer motstanderens siste trekk hvis hun/han ønsker det. Spilleren må notere sitt siste trekk før hun/han gjør et nytt.
d) Begge spillerne må notere remistilbud med et symbol (=).
e) Hvis en spiller ikke er i stand til å notere, kan hun/han stille med en assistent (som turneringslederen finner akseptabel) som skriver trekkene. Spillerens klokke skal justeres på en rimelig måte av turneringslederen. Justering av klokken skal ikke gjøres for funksjonshemmede spillere.

8.2 Noteringsskjemaet skal være synlig for turneringslederen gjennom hele partiet.

8.3 Noteringsskjemaene er turneringsarrangørens eiendom.

8.4 Hvis en spiller har mindre enn fem minutter igjen på klokken til en tidskontroll, og ikke har 30 sekunder eller mer i tillegg for hvert trekk, er spilleren ikke pålagt å følge kravene i § 8.1 i det som gjenstår før denne tidskontrollen.

8.5 a) Hvis ingen av spillerne noterer trekkene etter § 8.4, bør turneringslederen eller dennes assistent prøve å være til stede og notere. I så tilfelle skal turneringslederen stanse sjakkuret umiddelbart etter at en klaff har falt. Begge spillere skal da oppdatere sine noteringsskjemaer ved hjelp av turneringslederens eller motstanderens skjema.
b) Hvis bare en av spillerne har unnlatt å notere trekkene etter § 8.4, skal hun/han oppdatere noteringsskjemaet sitt straks en klaff har falt og før hun/han flytter en brikke på sjakkbrettet. Forutsatt at spilleren er i trekket, kan hun/han benytte seg av motstanderens noteringsskjema, men hun/han må levere det tilbake før hun/han utfører et trekk.
c) Hvis ikke noe fullstendig noteringsskjema er tilgjengelig, må spillerne rekonstruere partiet på et annet sjakkbrett under oppsyn av turneringslederen eller dennes assistent. Denne skal før rekonstruksjonen finner sted ha notert stillingen på brettet, anvisningene på sjakkuret, hvem som er i trekket og antall utførte trekk, dersom dette er kjent.

8.6 Hvis noteringsskjemaene ikke kan oppdateres slik at de viser at en spiller har overskredet betenkningstiden, skal det neste trekket som utføres regnes som det første trekket i den påfølgende tidskontrollen, med mindre det kan dokumenteres at ytterligere trekk er blitt utført eller fullført.

8.7 Når partiet er slutt, skal begge spillerne signere begge noteringsskjemaene, hvor resultatet skal være angitt. Dette resultatet skal bli stående selv om det ikke stemmer, med mindre turneringslederen bestemmer noe annet.

§ 9. Remis

9.1 a) Reglene for turneringen kan angi at spillerne ikke kan avtale remis uten at turneringslederen gir sitt samtykke, enten før et bestemt antall trekk er gjort eller overhodet.
b) Hvis reglene for turneringen tillater en slik avtale, så gjelder følgende:
(1) En spiller som ønsker å tilby remis, skal gjøre det etter å ha utført et trekk på sjakkbrettet og før hun/han trykker på klokken. Et tilbud fremmet på et annet tidspunkt under spillets gang er likevel gyldig, men § 11.5 må tas i betraktning. Det kan ikke tilknyttes noen vilkår til remistilbudet. I begge tilfeller er tilbudet ugjenkallelig og gyldig inntil motstanderen aksepterer det, avslår det muntlig, avslår det ved å røre en brikke i den hensikt å flytte eller slå den, eller inntil partiet avsluttes på annen måte.
(2) Remistilbud må noteres på skjemaet av begge spillere med et symbol (=).
(3) Et krav om remis under henvisning til §§ 9.2 eller 9.3 er å anse som et remistilbud.

9.2 Partiet er remis om spilleren i trekket fremmer et korrekt krav om det, når samme stilling for minst tredje gang (ikke nødvendigvis ved trekkgjentakelse):
a) er i ferd med å oppstå, dersom spilleren først skriver et trekk (som er bindende) på noteringsskjemaet og erklærer overfor turneringslederen at hun/han har til hensikt å utføre dette trekket, eller
b) nettopp har oppstått og spilleren som krever remis er i trekket.

Stillinger anses for å være de samme hvis og bare hvis samme spiller er i trekket, brikker av samme slag og farge står på de samme feltene, og alle trekkmuligheter er de samme for begge spillerne. Stillinger er derfor ikke de samme hvis:
a) en bonde som kunne ha blitt slått en passant ikke lenger kan bli slått på denne måten.
b) en konge eller et tårn som kunne rokeres ikke lenger kan dette fordi de er flyttet. Retten til å rokere bortfaller ikke før kongen eller tårnet er flyttet.

9.3 Partiet er remis om spilleren i trekket fremmer et korrekt krav om det, dersom
a) spilleren skriver et trekk (som er bindende) på noteringsskjemaet og erklærer overfor turneringslederen at hun/han har til hensikt å utføre dette trekket som vil medføre at de siste 50 trekk fra begge spillere er utført uten bondetrekk og uten slag av brikke, eller
b) de siste 50 trekk fra begge spillere er utført uten bondetrekk og uten slag av brikke.

9.4 Hvis en spiller berører en brikke som i § 4.3, mister spilleren retten til å kreve remis etter §§ 9.2 eller 9.3 i dette trekket.

9.5 Hvis en spiller krever remis under henvisning til §§ 9.2 eller 9.3, skal hun/han eller turneringsleder stanse sjakkuret (Se § 6.12 b.) Spilleren kan ikke trekke kravet tilbake.
a) Hvis kravet viser seg å være korrekt, er partiet umiddelbart remis.
b) Hvis kravet viser seg å være ukorrekt, skal turneringslederen tildele motstanderen to minutters tillegg i betenkningstiden. Partiet skal så fortsette. Hvis kravet var basert på et trekk som spilleren hadde til hensikt å utføre, så må dette trekket utføres i henhold til § 3 og 4.

9.6 Partiet er remis hvis et eller begge av det følgende skjer:
a) samme stilling har forekommet, som i § 9.2 b, etter minst fem sammenhengende og alternerende trekk fra hver spiller.
b) en sammenhengende serie av 75 trekk har vært fullført av hver spiller uten at en bonde har vært flyttet og uten at noen brikke har blitt slått. Dersom det siste av disse trekkene medfører matter det imidlertid matten som avgjør partiet.

9.7 Partiet er remis når det oppstår en stilling som ikke kan frambringe matt ved noen lovlig trekkrekkefølge. Dette avslutter partiet umiddelbart, forutsatt at trekket som gav denne stillingen var i overensstemmelse med § 3 og §§ 4.2 – 4.7.

§ 10. Poeng

10.1 Med mindre reglene for turneringen sier noe annet, skal spilleren som vinner partiet eller vinner ved uteblivelse få ett poeng (1), spilleren som taper partiet eller uteblir få ingen poeng (0), og spilleren som spiller remis få et halvt poeng (½).

§ 11. Spillernes opptreden

11.1 Spillerne skal ikke gjøre noe som vil bringe sjakkspillet i vanry.

11.2 «Spilleområdet» er definert som «spillelokalet», toaletter, spiserom, røykearealer og andre steder fastsatt av turneringslederen.

Spillelokalet er definert som stedet hvor de tellende partiene i turneringen spilles.

Bare med tillatelse fra turneringslederen kan
a) spillere forlate spilleområdet.
b) spilleren som er i trekket forlate selve spillelokalet.
c) personer som hverken er spillere eller turneringsledere få adgang til spillelokalet.

11.3 a) Under spillets gang er det forbudt å benytte seg av noen form for notater, informasjonskilder eller råd, eller å analysere partiet på et annet sjakkbrett.
b) Under spillets gang er det forbudt å ha en mobiltelefon og/eller andre elektroniske kommunikasjonsmidler i spilleområdet. Hvis det viser seg at en spiller har brakt slikt utstyr til spilleområdet, skal spilleren dømmes til tap. Motstanderen skal dømmes til seier.

Reglene for en turnering kan spesifisere en annen, mildere straff.

Turneringsleder kan kreve at en spillers lar sine klær, vesker eller andre gjenstander bli inspisert i et eget lokale. Turneringsleder eller en person autorisert av turneringsleder, av samme kjønn som spilleren, skal utføre inspeksjonen. Hvis en spiller nekter å samarbeide om dette, skal turneringsleder iverksette sanksjoner i overensstemmelser med § 12.9.

c) Røyking er kun tillatt i den delen av spilleområdet som turneringslederen fastsetter.

11.4 Spillere som er ferdige med sine partier, skal betraktes som tilskuere.

11.5 Det er forbudt å distrahere, forstyrre eller plage motstanderen på noen som helst måte. Dette omfatter også urimelige krav, urimelige remistilbud og å lage støy i spillelokalet.

11.6 Overtredelse av bestemmelsene i §§ 11.1 – 11.5 skal straffes i overensstemmelse med § 12.9.

11.7 Partiet er tapt for en spiller som gjennomgående nekter å følge FIDEs regler for sjakk. Motstanderens poeng i partiet fastsettes av turneringslederen.

11.8 Hvis begge spillerne er funnet skyldige etter § 11.7, skal partiet erklæres tapt for begge spillerne.

11.9 En spiller har rett til å be en turneringsleder om forklaring på punkter i FIDEs regler for sjakk.

11.10 Med mindre reglene for turneringen bestemmer noe annet, kan en spiller anke enhver beslutning turneringslederen tar, selv om spilleren har signert noteringsskjemaet (se § 8.7).

§ 12. Turneringslederens rolle(se forord)

12.1 Turneringslederen skal påse at FIDEs regler følges strengt.

12.2 Turneringslederen skal
a) sikre ærlig spill.
b) handle i overensstemmelse med turneringens intensjoner.
c) sørge for at spillerne har gode spilleforhold.
d) sørge for at spillerne ikke blir forstyrret.
e) ha tilsyn med turneringens gang.
f) være særlig oppmerksom på behovene til funksjonshemmede spillere og spillere som har medisinske behov.

12.3 Turneringslederen skal følge partienes forløp, spesielt når spillerne er i tidsnød, iverksette avgjørelser hun/han treffer, samt fastsette straffetiltak overfor spillerne der hun/han finner dette riktig.

12.4 Turneringslederen kan utnevne assistenter for å følge partier, for eksempel når flere spillere er i tidsnød.

12.5 Turneringslederen kan gi den ene eller begge spillere tillegg i betenkningstiden som kompensasjon for eksterne forstyrrelser.

12.6 Turneringslederen må ikke gripe inn i et parti uten hjemmel i FIDEs regler for sjakk. Turneringslederen skal ikke angi hvor mange trekk som er gjort, unntatt etter § 8.5 når minst én klaff har falt. Turneringslederen skal avstå fra å gjøre en spiller oppmerksom på at hennes/hans motstander har fullført et trekk, eller at spilleren ikke har trykket på klokken.

12.7 Den som blir vitne til noe uregelmessig har kun anledning til å varsle turneringslederen. Andre spillere skal ikke snakke om eller på annen måte blande seg inn i et parti. Tilskuere har ikke anledning til å blande seg inn i et parti. Turneringslederen kan vise den som har forbrutt seg bort fra spilleområdet.

12.8 Med mindre turneringsleder har tillatt det, er det forbudt for alle å bruke mobiltelefon eller annen type kommunikasjonsutstyr i spilleområdet eller andre tilstøtende områder angitt av turneringsleder.

12.9 Turneringslederen har følgende muligheter for å tildele straff:
a) advarsel
b) tillegg i motstanderens betenkningstid
c) fradrag i spillerens betenkningstid
d) å øke motstanderens poengscore i partiet til den maksimale score for et parti
e) å redusere spillerens poengscore i partiet
f) å dømme partiet til tap for den spilleren som har forbrutt seg (turneringsleder skal også bestemme motstanderens poengscore)
g) en bot kunngjort på forhånd
h)utvisning fra turneringen.

Tillegg

Tillegg A. Hurtigsjakk

A1 Et «hurtigsjakkparti» er et sjakkparti der enten alle trekk må fullføres i løpet av en gitt betenkningstid på mer enn 10 men mindre enn 60 minutter for hver spiller, eller grunnbetenkningstiden pluss 60 ganger tillegget er mer enn 10 men mindre enn 60 minutter for hver spiller.

A2 Det er ikke noteringsplikt.

A3 Turneringsreglene skal gjelde dersom
a) en turneringsleder har tilsyn med maksimalt tre partier og
b) hvert parti noteres av turneringsleder eller en turneringslederassistent, og hvis mulig, registreres elektronisk.

A4 Ellers gjelder følgende:
a) Når det er gjort ti trekk eller mer fra utgangsstillingen,
(1) kan sjakkurets innstilling ikke endres, med mindre forløpet av turneringen blir påvirket negativt.
(2) kan det ikke fremsettes krav angående feil oppstilling av brikkene eller sjakkbrettet. Ved feil oppstilling av kongen er rokade ikke tillatt. Ved feil oppstilling av tårn er rokade med dette tårnet ikke tillatt.

b) Et ulovlig trekk er fullført når spilleren har trykket på klokken. Dersom turneringsleder ser dette skal han erklære partiet tapt for spilleren, hvis motstanderen ikke har utført sitt neste trekk. Hvis turneringsleder ikke griper inn, har motstanderen rett til å kreve seier, forutsatt at hun/han ikke har utført sitt neste trekk. Likevel er partiet remis hvis stillingen er slik at motstanderen ikke kan matte ved noen som helst mulig lovlig trekkrekkefølge. Hvis mostanderen ikke krever seier og turneringslederen ikke griper inn, skal det ulovlige trekket stå og partiet skal fortsette. Når motstanderen har utført sitt neste trekk, kan et ulovlig trekk ikke gjøres om med mindre spillerne blir enige om dette uten medvirkning fra turneringsleder.
c) For å kreve seier på tid, må spilleren som krever seier stoppe sjakkuret og tilkalle turneringsleder. For at kravet skal være tilfredsstilt, må spilleren som framsetter kravet ha tid igjen på sin egen klokke etter at uret er stoppet. Likevel er partiet remis hvis stillingen er slik at spilleren som fremsetter kravet ikke kan matte motstanderens konge med noen som helst lovlig trekkrekkefølge.
d) Hvis turneringsleder ser at begge kongene står i sjakk, eller at det står en bonde på siste rad (lengst fra utgangsstillingen), skal hun/han vente til neste trekk er fullført. Hvis den ulovlige stillingen fortsatt står på brettet, skal partiet erklæres remis.

A5 Reglene for en turnering skal angi hvorvidt punkt A3 eller A4 skal gjelde for hele turneringen.

Tillegg B. Lynsjakk

B1 Et «lynsjakkparti» er et sjakkparti der alle trekk må fullføres i løpet av en gitt betenkningstid på 10 minutter eller mindre for hver av spillerne; eller grunnbetenkningstiden pluss 60 ganger tillegget er 10 minutter eller mindre for hver av spillerne.

B2 Straffene som angis i §§ 7 og 9 i Turneringsreglene skal være ett minutt i stedet for to minutter.

B3 Turneringsreglene skal gjelde dersom

  1. a) en turneringsleder har tilsyn med hvert parti og
  2. b) hvert parti noteres av turneringsleder eller en turneringslederassistent, og hvis mulig, registreres elektronisk.

B4 Ellers skal spillet reguleres av Hurtigsjakkreglene i Tillegg A4.

B5 Reglene for en turnering skal angi hvorvidt punkt B3 eller B4 skal gjelde for hele turneringen.

Tillegg C. Algebraisk notasjon

FIDE godkjenner bare ett notasjonssystem i sine egne turneringer og matcher, det algebraiske systemet, og denne entydige notasjonsformen anbefales også for sjakklitteratur og -tidsskrifter. Noteringsskjemaer skrevet med et annet system enn det algebraiske, er ikke gyldige som bevismateriale i saker hvor spillerens noteringsskjema vanligvis benyttes til dette. En turneringsleder som oppdager at en spiller bruker et annet system enn det algebraiske, bør advare spilleren om dette kravet.

Beskrivelse av det algebraiske system

C1 Med «offiser» menes en annen brikke enn en bonde.

C2 Hver offiser angis med en forkortelse. På engelsk benyttes første bokstaven i navnet, og det benyttes stor bokstav. Eksempler: K = king, Q = queen, R = rook, B = bishop, N = knight. (For enkelhets skyld benyttes bokstaven N for «knight».)

C3 Som forkortelse for navnet på offiserene, står hver spiller fritt til å bruke den forkortelsen som er vanlig å bruke i vedkommendes land.
For eksempel på norsk: K = konge, D = dronning, T = tårn, L = løper, S = springer. I trykt materiale anbefales bruk av figursymboler for offiserene.

C4 For bøndene brukes ikke den første bokstaven i navnet deres. Bondetrekk gjenkjennes ved at en slik bokstav mangler. Eksempler: trekkene skrives e5, d4, a5.

C5 De åtte linjene (fra venstre mot høyre for hvit og fra høyre mot venstre for svart) kjennetegnes av de små bokstavene a, b, c, d, e, f, g og h.

C6 De åtte radene (fra bunnen mot toppen for hvit og fra toppen mot bunnen for svart) er nummerert 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7 og 8. I utgangsstillingen er dermed de hvite offiserene og bøndene oppstilt på første og andre rad; de svarte offiserene og bøndene på åttende og sjuende rad.

C7 Som en følge av reglene over, får hvert av de sekstifire feltene sin unike kombinasjon av bokstav og tall.
ALGEBRAC

C8 Hvert offiserstrekk som utføres beskrives med (a) forkortelsen for offiserens navn og (b) feltet offiseren flyttes til. Det skal ikke være bindestrek mellom (a) og (b). Eksempler: Le5, Sf3, Td1.
For bøndene angis bare det feltet de flyttes til. Eksempler: e5, d4, a5.

C9 Når en offiser slår, kan et x settes inn mellom (a) den forkortelsen som angir offiseren som flyttes og (b) det feltet den flyttes til. Eksempler: Lxe5, Sxf3, Txd1. Se også C10.
Når en bonde slår, skal det angis den linjen bonden stod på før slaget ble utført, så kan et x settes inn, og så feltet den flyttes til. Eksempler: dxe5, gxf3, axb5. Ved en passant-slag skal ankomstfeltet defineres som det feltet hvor bonden blir stående etter at trekket er utført, og «e.p.» tilføyes. Eksempel: exd6 e.p.

C10 Hvis to offiserer av samme slag kan flyttes til det samme feltet, skal offiseren som flyttes angis på følgende måte:
(1) Hvis begge offiserer befinner seg på samme rad: ved (a) forkortelsen for offiserens navn, (b) linjen offiseren flyttes fra og (c) feltet den flyttes til.
(2) Hvis begge offiserer befinner seg på samme linje: ved (a) forkortelsen for offiserens navn, (b) raden offiseren flyttes fra, og (c) feltet den flyttes til.
Hvis offiserene befinner seg på forskjellig linjer og rader, foretrekkes måte (1).

Eksempler:
a) Det er to springere, på feltene g1 og e1, og en av dem flyttes til feltet f3: riktig notasjon er henholdsvis Sgf3 eller Sef3.
b) Det er to springere, på feltene g5 og g1, og en av dem flyttes til feltet f3: riktig notasjon er henholdsvis S5f3 eller S1f3.
c) Det er to springere, på feltene h2 og d4, og en av dem flyttes til feltet f3: riktig notasjon er henholdsvis Shf3 eller Sdf3.
d) Dersom en brikke slås på feltet f3, er notasjonen den samme som i de nevnte eksemplene, men det kan settes inn et x: (1) henholdsvis Sgxf3 eller Sexf3, (2) henholdsvis S5xf3 eller S1xf3, (3) henholdsvis Shxf3 eller Sdxf3.

C11 Ved forvandling skal bondetrekket noteres, umiddelbart fulgt av forkortelsen for den nye offiseren. Eksempler: d8D, f8S, b1L, g1T.

C12 Remistilbud skal noteres med symbolet (=).

C13 Forkortelser

0-0           = rokade med tårn på h1 eller h8 (kort rokade)
0-0-0       = rokade med tårn på a1 eller a8 (lang rokade)
x              = slår
+              = sjakk
++ eller # = matt
e.p.          = slår «en passant»

De siste fire er valgfrie i bruk.

Eksempelparti:

  1. e4 e5 2. Sf3 Sf6 3. d4 exd4 4. e5 Se4 5. Dxd4 d5 6. exd6 e.p. Sxd6 7. Lg5 Sc6 8. De3+ Le7 9. Sbd2 0-0 10. 0-0-0 Te8 11. Kb1(=)

Eller: 1. e4 e5 2. Sf3 Sf6 3. d4 ed4 4. e5 Se4 5. Dd4 d5 6. ed6 Sd6 7. Lg5 Sc6 8. De3 Le7 9. Sbd2 0-0 10. 0-0-0 Te8 11. Kb1(=)

Tillegg D. Regler for spill med blinde og svaksynte spillere

D1 Arrangøren har i samråd med turneringsleder anledning til å tilpasse de følgende reglene til lokale forhold. I turneringssjakk mellom seende og synshemmede spillere (blinde i lovens forstand) kan hver av spillerne kreve at det brukes to sjakkbrett: Den seende spilleren bruker da et vanlig sjakkbrett, mens den synshemmede spilleren bruker et spesialbrett. Spesialbrettet må oppfylle følgende krav:
a) være minst 20 ganger 20 centimeter,
b) de svarte feltene skal være litt opphøyde,
c) et festehull i hvert felt,

Kravene til brikkene er:
d) hver brikke har en tapp som passer inn i festehullet,
e) det brukes Staunton-brikker der de svarte brikkene er spesielt merket.

D2 De følgende reglene gjelder for spill:

  1. 1. Trekkene leses opp tydelig, gjentas av motstanderen og gjøres på sjakkbrettet. Ved forvandling må spilleren si hvilken offiser som velges. For å gjøre opplesningen så tydelig som mulig, skal følgende navn brukes istedenfor de respektive bokstavene:
    A-Anna
    B-Bella
    C-Cæsar
    D-David
    E-Eva
    F-Felix
    G-Gustav
    H-Hector
    Dersom ikke turneringsleder bestemmer noe annet, skal tyske tall brukes om radene fra hvit til svart:
    1-eins
    2-zwei
    3-drei
    4-vier
    5-fünf
    6-sechs
    7-sieben
    8-acht
    Rokade leses som «Lange Rochade» (tysk for «lang rokade») og «Kurze Rochade» (tysk for «kort rokade»).
    Brikkene har følgende navn: König, Dame, Turm, Läufer, Springer, Bauer.
    [Mellom skandinaviske spillere brukes i stedet skandinaviske ord og uttrykk.]
  2. 2. På den synshemmede spillerens sjakkbrett skal en brikke regnes for å være «rørt» når den har blitt tatt ut av festehullet.
  3. 3. Et trekk skal regnes for å være utført
    a) ved slag, når brikken som blir slått er fjernet fra sjakkbrettet til spilleren som er i trekket
    b) en brikke har blitt plassert i et annet festehull
    c) trekket har blitt lest opp.
    Først da skal motstanderens klokke settes i gang.
  4. 4. Når det gjelder punktene 2 og 3, skal de vanlige reglene gjelde for den seende spilleren.
  5. 5. Et spesialkonstruert sjakkur kan brukes av den synshemmede spilleren. Det skal ha følgende:
    a) en urskive med forsterkede visere, der hvert femte minutt er markert med et punkt, og hvert kvarter med to opphøyde punkter, og
    b) en klaff som lett kan kjennes på. Det bør tas nøye hensyn til at klaffen er plassert slik at spilleren kan kjenne på minuttviseren også de siste 5 minuttene av hver hele time.
  6. c) eventuelt kan uret også angi antall utførte trekk hørbart til den synshemmede spilleren.
  7. 6. Den synshemmede spilleren må registrere trekkene med blindeskrift eller vanlig skrift eller lese inn trekkene på en båndopptaker.
  8. 7. Feil i opplesingen av trekk må korrigeres umiddelbart, og før motstanderens klokke er satt i gang.
  9. 8. Hvis det i løpet av partiet oppstår ulike stillinger på de to sjakkbrettene, må disse rettes opp med hjelp fra turneringslederen og ved å granske spillernes notater. Hvis notatene stemmer overens, skal spilleren som har skrevet det korrekte trekket men utført et annet, rette opp stillingen slik at den stemmer med trekket i notatene. Hvis notatene ikke samsvarer, skal trekkene tas tilbake til der notatene igjen samsvarer, og turneringslederen skal justere sjakkuret tilsvarende.
  10. 9. Den synshemmede spilleren har rett til å bruke en assistent som skal ha noen eller alle av følgende oppgaver:
    a) Utføre spillernes trekk på motstanderens sjakkbrett.
    b) Lese opp begge spillernes trekk.
    c) Registrere trekkene for den synshemmede spilleren og starte motstanderens klokke (husk regel 3c).
    d) Kun på forespørsel informere den synshemmede spilleren om antall fullførte trekk og begge spillernes tidsforbruk.
    e) Kreve seier/remis når betenkningstiden er overskredet og informere turneringslederen når den seende spilleren har rørt en av brikkene sine.
    f) Utføre de nødvendige formalitetene hvis det blir hengeparti.
  11. 10. Hvis den synshemmede spilleren ikke gjør bruk av en assistent, kan den seende spilleren gjøre bruk av en som skal utføre oppgavene angitt i punkt 9a og b.

Tillegg E. hengepartier

E1 a) Hvis partiet ikke er ferdigspilt når den fastsatte spilletiden er ute, skal turneringslederen be spilleren i trekket om å «forsegle» trekket. Spilleren må notere trekket («hemmelig trekk») med utvetydig notasjon på noteringsskjemaet, legge sitt eget og motstanderens skjema i en konvolutt, forsegle konvolutten og først deretter stanse sjakkuret. Inntil hun/han har stanset sjakkuret har spilleren rett til å forandre det hemmelige trekket. Om spilleren utfører et trekk på sjakkbrettet etter at turneringslederen har bedt henne/ham om å gjøre hemmelig trekk, må spilleren notere dette trekket på noteringsskjemaet som sitt hemmelige trekk.
b) Dersom spilleren som er i trekket tar hengeparti før spillesesjonen er over, skal forseglingen betraktes å ha funnet sted på tidspunktet for spillesesjonens ordinære slutt, og den gjenværende betenkningstiden hennes/hans skal noteres deretter.

E2 Følgende skal angis på konvolutten:
a) spillernes navn,
b) stillingen umiddelbart før det hemmelige trekket,
c) begge spillernes tidsforbruk,
d) navnet på den spilleren som har gjort hemmelig trekk,
e) hvilket trekknummer dette er,
f) remistilbud, dersom tilbudet gjelder,
g) dato, tid og sted for gjenopptakelse av partiet.

E3 Turneringslederen skal kontrollere at opplysningene på konvolutten er korrekte og er ansvarlig for at den blir trygt oppbevart.

E4 Hvis en spiller tilbyr remis etter at motstanderen har forseglet et trekk, er tilbudet gyldig inntil motstanderen har akseptert eller avslått det som beskrevet i § 9.1.

E5 Før partiet gjenopptas, skal stillingen umiddelbart før det hemmelige trekket stilles opp på sjakkbrettet, og tiden som hver spiller hadde brukt da det ble tatt hengeparti, skal anvises på klokkene.

E6 Hvis spillerne har blitt enige om remis før partiet gjenopptas, eller en av spillerne underretter turneringslederen om at hun/han gir opp, er partiet dermed avsluttet.

E7 Konvolutten skal ikke åpnes uten at spilleren som skal besvare det hemmelige trekket er til stede.

E8 Med unntak av tilfellene nevnt i §§ 5, 6.9 og 9.6, er partiet tapt for en spiller som har skrevet et hemmelig trekk som
a) er tvetydig, eller
b) er notert på en slik måte at trekkets egentlige mening er umulig å fastslå, eller
c) er ulovlig.

E9 Når partiet gjenopptas ved fastsatt tidspunkt og
a) spilleren som skal besvare det hemmelige trekket er til stede, åpnes konvolutten, det hemmelige trekket utføres på sjakkbrettet og klokken hennes/hans settes i gang.
b) spilleren som skal besvare det hemmelige trekket ikke er til stede, skal hennes/hans klokke settes i gang. Når spilleren ankommer, kan hun/han stanse klokken og tilkalle turneringslederen. Konvolutten vil da bli åpnet, og det hemmelige trekket utføres på sjakkbrettet. Spillerens klokke settes så i gang igjen.
c) spilleren som har gjort det hemmelige trekket ikke er til stede, har motstanderen rett til å notere sitt svartrekk på noteringsskjemaet, forsegle skjemaet i en ny konvolutt, stanse sin klokke og starte motstanderens klokke i stedet for å besvare trekket på normal måte. I så tilfelle skal konvolutten leveres turneringslederen til forvaring, og åpnes når motstanderen ankommer.

E10 Partiet er tapt for en spiller som kommer til sjakkbrettet etter den tidsfristen som gjelder i turneringen dersom ikke turneringslederen bestemmer noe annet. Hvis det hemmelige trekket avslutter partiet, skal dette likevel gjelde.

E11 Hvis reglene for turneringen sier at tidsfristen ikke er null, skal det følgende gjelde: Hvis ingen av spillerne er til stede på tidspunktet for gjenopptakelse, skal spilleren som skal besvare det hemmelige trekket miste all tid som løper inntil hun/han kommer, med mindre reglene for turneringen eller turneringslederen bestemmer noe annet.

E12 a) Hvis konvolutten som inneholder det hemmelige trekket er forsvunnet, skal partiet gjenopptas fra stillingen ved avbrudd, og med klokkene innstilt på den tid de viste ved avbrudd. Dersom tidsforbruket ved avbrudd ikke lar seg rekonstruere, skal tidsforbruket bestemmes av turneringslederen. Spilleren som har gjort hemmelig trekk, skal utføre trekket hun/han erklærer at hun/han forseglet.
b) Dersom det er umulig å rekonstruere stillingen, skal partiet annulleres og et nytt parti må spilles.

E13 Feil tidsangivelse på klokkene ved gjenopptagelse av partiet må korrigeres dersom en av spillerne påpeker dette før hun/han gjør sitt første trekk. Hvis feilen ikke blir oppdaget på denne måten, fortsetter partiet uten korreksjon med mindre turneringslederen bestemmer noe annet.

E14 Varigheten av hver hengepartisesjon følger turneringslederens ur. Starttidspunktene skal kunngjøres på forhånd.

Tillegg F. Regler for sjakk-960

F1 Et sjakk-960-parti begynner med en tilfeldig utgangsstilling, med visse begrensninger. Deretter spilles partiet på samme måte som vanlig sjakk. Brikkene flyttes på samme måte, og målet for hver spiller er å matte motstanderens konge.

F2 Krav til utgangsstillingen
Utgangsstillingen i sjakk-960 må tilfredsstille noen bestemte regler. Hvite bønder plasseres på andre rad som i vanlig sjakk. Alle de andre hvite brikkene plasseres tilfeldig på første rad med følgende begrensninger:

  1. a) Kongen står et sted mellom de to tårnene.
    b) Løperne plasseres på felter av motsatte farger.
    c) De svarte brikkene plasseres overfor sine tilsvarende hvite brikker.
    Utgangsstillingen bestemmes før partiet, enten med et dataprogram eller med terninger, kort, mynter e.l.

F3 Rokaderegler i sjakk-960
a) I sjakk-960 kan hver spiller rokere én gang per parti. Dette trekket kan involvere både kongen og tårnet. De vanlige sjakkreglene i rokade må presiseres, da disse går ut fra en utgangsstilling for konge og tårn som ofte ikke er tilfellet i sjakk-960.

  1. b) Hvordan rokere
    I sjakk-960 foretas rokade på en av følgende fire måter, avhengig av hvor konge og tårn befant seg før rokaden:
  2. Rokade med dobbelttrekk: Ved å gjøre et trekk med kongen og et trekk med tårnet. Dette utføres som ett trekk.
  3. Rokade med ombytting: Ved å la kongen og tårnet bytte plass innbyrdes.
  4. Rokade med kun kongetrekk: Ved kun å gjøre et trekk med kongen.
  5. Rokade med kun tårntrekk: Ved kun å gjøre et trekk med tårnet.

Anbefalinger

  1. Når man rokerer på et fysisk brett og spiller mot et menneske, anbefales det at kongen plasseres utenfor feltene ved siden av feltet den flyttes til, deretter flyttes tårnet fra utgangsfeltet til feltet det flyttes til, og så plasseres kongen på feltet den flyttes til.
  2. Etter rokade skal tårnet og kongen stå på nøyaktig samme sted som i vanlig sjakk.

Presisering
Vi har altså at etter rokade til c-linjen (skrevet O-O-O og kjent som lang rokade i vanlig sjakk) står kongen på c-feltet (c1 for hvit og c8 for svart) og tårnet på d-feltet (d1 for hvit og d8 for svart). Etter rokade til g-linjen (skrevet O-O og kjent som kort rokade i vanlig sjakk) er kongen på g-feltet (g1 for hvit og g8 for svart) og tårnet på f-feltet (f1 for hvit og f8 for svart).

Merknader

  1. For å unngå misforståelser kan det være nyttig å si «jeg skal rokere» før rokaden.
  2. I noen utgangsstillinger står kongen eller tårnet (ikke begge) i ro under rokaden.
  3. I noen utgangsstillinger kan rokade finne sted allerede i første trekk.
  4. Alle feltene mellom kongens utgangsfelt og ankomstfelt (inkludert ankomstfeltet), samt alle feltene mellom tårnets utgangsfelt og ankomstfelt (inkludert ankomstfeltet) må være ledige, med unntak av kongen og tårnet det rokeres med.

I noen utgangsstillinger kan under rokade enkelte felter forbli besatte som ville måtte være ledige i vanlig sjakk. For eksempel er det etter rokade til c-linjen (O‑O‑O) mulig at a, b og/eller e er besatt, og etter rokade til g-linjen (O-O) er det mulig at e og/eller h er besatt.

Tillegg G. Hurtigavslutning

G1 En «hurtigavslutning» er den siste fasen av et parti, der alle gjenværende trekk må fullføres i løpet av begrenset tid.

G2 Før en turnering starter må det annonseres om Tillegg G skal gjelde eller ikke.

G3 Dette tillegget skal bare gjelde for standard sjakk og hurtigsjakk uten tilleggstid og ikke for lynsjakkpartier.

G4 Hvis spilleren som er i trekket har mindre enn to minutter igjen på klokken, kan spilleren be om at det blir lagt til en forsinkelse eller ekstratid på fem sekunder per trekk for begge spillerne, hvis mulig. Dette er å anse som et remistilbud. Hvis remistilbudet blir avslått, og turneringslederen aksepterer forespørselen om ekstratid, skal sjakkuret stilles inn for å gi denne ekstratiden. Motstanderen skal gis to minutter ekstra tid, og partiet skal fortsette.

G5 Hvis punkt G4 ikke er aktuelt og spilleren i trekket har mindre enn to minutter igjen på klokken, kan spilleren kreve remis før klaffen faller. Spilleren skal tilkalle turneringslederen og kan stanse klokkene (Se § 6.12 b.). Hun/han kan kreve remis med begrunnelse i at motstanderen ikke kan vinne på normal måte, og/eller at motstanderen ikke gjør forsøk på å vinne på normal måte.

  1. a) Dersom turneringslederen er enig i at det ikke er mulig å vinne på normal måte, eller at motstanderen ikke gjør noen innsats for å vinne partiet på normal måte, skal hun/han erklære partiet remis. I motsatt fall skal turneringslederen utsette avgjørelsen eller avvise kravet.
    b)
    Dersom turneringslederen utsetter avgjørelsen, kan hun/han tildele motstanderen to minutters tillegg i betenkningstiden. Partiet skal så fortsette, om mulig i nærvær av en turneringsleder. Turneringslederen skal erklære det endelige resultatet senere i partiet eller så snart som mulig etter at klaffen til en av spillerne har falt. Turneringslederen skal erklære partiet remis hvis hun/han anser at sluttstillingen ikke kan vinnes på normal måte, eller at motstanderen ikke gjorde tilstrekkelige forsøk på å vinne på normal måte.
    c)
    Hvis turneringslederen har avvist kravet, skal motstanderen tildeles to minutter ekstra betenkningstid.

G6 Følgende gjelder når en turneringsleder ikke er tilgjengelig:

  1. a) En spiller kan kreve remis når hun/han har mindre enn to minutter igjen på klokken og før klaffen har falt. Dette avslutter partiet.

  Hun/han kan kreve remis med følgende begrunnelser:
(1) Motstanderen kan ikke vinne på normal måte, og/eller
(2) Motstanderen har ikke gjort forsøk på å vinne på normal måte.

Ved (1) må spilleren notere stillingen ved avslutning av partiet, og motstanderen må bekrefte den.

Ved (2) må spilleren notere stillingen ved avslutning av partiet og legge ved et oppdatert noteringsskjema. Motstanderen må bekrefte både noteringsskjemaet og sluttstillingen.

b) Remiskravet skal legges fram for den ansvarlige turneringsleder.