[Utskriftsformat]
FIDEs regler for sjakk 2009
FIDEs (Fédération Internationale Des Échecs ) regler gjelder brettsjakk. Den
engelske teksten (her oversatt til norsk) er den autentiske versjonen av reglene som ble godkjent av den 79. FIDE-kongressen i
Dresden (Tyskland) i november 2008, og som trer i kraft 1. juli 2009.
Den norske oversettelsen er autorisert av Norges Sjakkforbunds reglementsutvalg 25.06.2009.
Spørsmål om reglene rettes til:
Norges Sjakkforbunds Reglementsutvalg (sjakkfor@online.no)
.
FIDEs regler for sjakk kan ikke
dekke alle mulige situasjoner som måtte oppstå under et parti, og de kan heller
ikke regulere alle administrative spørsmål. Tilfeller som ikke er behandlet i en
paragraf i reglene, bør det være mulig å avgjøre riktig ved å studere analoge
situasjoner som er behandlet. Reglene forutsetter at turneringslederen har
tilstrekkelig kompetanse, sunn dømmekraft og absolutt objektivitet. Altfor
detaljerte regler kan frata turneringslederen muligheten til skjønnsmessig
vurdering, og på den måten hindre en løsning basert på rimelighet, logikk og
situasjonsbetingede faktorer.
FIDE henstiller til alle sjakkspillere og forbund å godta dette syn.
Det enkelte sjakkforbund står
fritt til å innføre mer detaljerte regler forutsatt at disse:
a) ikke på noen måte strider mot de offisielle FIDEs regler for sjakk, og
b) gjelder bare innenfor landegrensene til vedkommende forbund, og
c) ikke gjelder for FIDEs matcher, mesterskap eller
mesterskapskvalifiseringer, eller i en FIDE tittel- eller ratingturnering.
§ 1.
Sjakkspillets egenart og formål
1.1 Sjakk
spilles mellom to motstandere som vekselvis utfører trekk ved å flytte brikker
på et kvadratisk brett kalt "sjakkbrett". Spilleren med de hvite brikkene
starter partiet. En spiller sies å "være i trekket" idet
motstanderens trekk er "utført" (se § 6.7).
1.2 Målet for
hver spiller er å sette motstanderens konge "under angrep" på en slik måte at
motstanderen ikke har noe lovlig trekk. Spilleren som oppnår dette målet sies å
ha "mattet" motstanderens konge og har vunnet partiet. Det er ikke tillatt å la
egen konge bli stående i angrep, utsette egen konge for angrep eller å "slå"
motstanderens konge. Motstanderen som har fått kongen mattet, har tapt partiet.
1.3 Hvis
stillingen er slik at ingen av spillerne lenger har noen mulighet til å matte,
er partiet remis (uavgjort).
§ 2.
Brikkenes utgangsstilling på sjakkbrettet
2.1
Sjakkbrettet består av et 8 x 8 rutenett av 64 like felter som er vekselvis lyse
(de "hvite" feltene) og mørke (de "svarte" feltene). Sjakkbrettet plasseres
mellom spillerne slik at det nærmeste hjørnefeltet til høyre for spilleren er
hvitt.
2.2 Ved
partiets begynnelse har den ene spilleren 16 lyse brikker (de "hvite" brikkene);
den andre har 16 mørke brikker (de "svarte" brikkene). Disse brikkene er som
følger:
- En hvit konge, vanligvis
gjengitt med symbolet 
- En hvit dronning, vanligvis gjengitt med symbolet
- To hvite tårn, vanligvis gjengitt med symbolet
- To hvite løpere, vanligvis gjengitt med symbolet
- To hvite springere, vanligvis gjengitt med symbolet
- Åtte hvite bønder, vanligvis gjengitt med symbolet
- En svart konge, vanligvis gjengitt med symbolet
- En svart dronning, vanligvis gjengitt med symbolet
- To svarte tårn, vanligvis gjengitt med symbolet
- To svarte løpere, vanligvis gjengitt med symbolet
- To svarte springere, vanligvis gjengitt med symbolet
- Åtte svarte bønder, vanligvis gjengitt med symbolet
2.3 Brikkenes
utgangsstilling på sjakkbrettet er denne:
2.4 De åtte
vertikale kolonnene av felter kalles "linjer". De åtte horisontale rekkene av
felter kalles "rader". En rett linje av ensfargede felter som går fra en kant av
brettet til en tilstøtende kant, kalles en "diagonal".
§ 3.
Hvordan brikkene går
3.1 Ingen
brikke kan flyttes til et felt hvor det står en brikke av samme farge. Hvis en
brikke flyttes til et felt der en av motstanderens brikker står, blir
motstanderens brikke slått og fjernet fra sjakkbrettet som en del av det samme
trekket. En brikke sies å angripe en av motstanderens brikker dersom brikken
kunne utføre et slag på det feltet i overensstemmelse med §§ 3.2-3.8.
En brikke sies å angripe et felt selv om denne brikken ikke kan flyttes til
dette feltet fordi den da ville la kongen av samme farge bli stående i eller
komme under angrep.
3.2 Løperen kan
flyttes til et hvilket som helst felt langs diagonalene den står på.
3.3 Tårnet kan
flyttes til et hvilket som helst felt langs linjen eller raden den står på.
3.4 Dronningen
kan flyttes til et hvilket som helst felt langs linjen, raden eller diagonalene
den står på.
3.5 Dronningen,
tårnet eller løperen kan ikke flyttes over et felt der det står en annen brikke.
3.6 Springeren
kan flyttes til et av de feltene som er nærmest feltet den står på uten å være
på samme linje, rad eller diagonal.
3.7 a)
Bonden kan flyttes framover til feltet umiddelbart foran den på samme linje
dersom dette er ledig.
b) Første gang bonden flyttes, kan den flyttes som i 3.7 a), eller
alternativt kan den flyttes to felter framover langs samme linje, forutsatt at
begge feltene er ledige.
c) Bonden kan flyttes til et felt diagonalt foran den på en tilstøtende
linje dersom en av motstanderens brikker står på dette feltet. Motstanderens
brikke blir da slått.
d) En bonde som
angriper feltet en av motstanderens bønder nettopp har passert, etter at
sistnevnte har flyttet to skritt fram fra utgangsstillingen, kan i det
umiddelbart påfølgende trekk slå motstanderens bonde som om denne bare hadde
flyttet ett felt fram. Dette kalles å slå "en passant".
e) En bonde som
når fram til raden som er lengst fra dens utgangsstilling, må som en del av det
samme trekket byttes ut med en dronning, et tårn, en løper eller en springer av
bondens farge på samme felt. Spillerens valg er ikke begrenset til brikker som
har blitt slått ut. Denne utskiftningen av en bonde med en annen brikke kalles
"forvandling", og virkningen av den nye brikken inntrer med det samme.
3.8 a) Det er
to ulike måter å flytte kongen på:
ved å flytte til et hvilket som helst av de
tilstøtende felt som ikke er angrepet av en eller flere av motstanderens
brikker.
eller
ved "rokade". Dette er et trekk med kongen og et av
tårnene av samme farge på spillerens første rad. Det regnes som ett kongetrekk
og utføres slik: Kongen flyttes fra sitt utgangsfelt to felter mot tårnet, som
står på sitt utgangsfelt. Deretter flyttes dette tårnet til feltet som
kongen nettopp har passert.
b)(1) Rokade
er ikke tillatt dersom kongen er flyttet tidligere, eller med et tårn som er
flyttet tidligere.
(2) Rokade er midlertidig forhindret dersom feltet kongen står på, feltet
kongen skal passere eller feltet den skal gå til, er angrepet av en eller flere
av motstanderens brikker, eller hvis det står noen brikke mellom kongen og
tårnet som det skal rokeres med.
3.9 Kongen sies
å stå "i sjakk" dersom den er angrepet av en eller flere av motstanderens
brikker, selv om denne eller disse brikkene ikke kan flyttes til dette feltet
fordi de da ville la egen konge stå eller komme i sjakk. Ingen brikke kan
flyttes slik at kongen av samme farge kommer i eller blir stående i sjakk.
§ 4.
Trekkenes utførelse
4.1 Ethvert
trekk skal utføres med én hånd.
4.2 Forutsatt
at hun/han først gir uttrykk for sitt ønske (f.eks. ved å si "j’adoube" eller
”jeg retter”) kan spilleren i trekket stille en eller flere brikker til rette på
deres respektive felter.
4.3 Hvis
spilleren som er i trekket i den hensikt å gjøre et trekk på sjakkbrettet
berører:
a) en eller flere av sine brikker må spilleren flytte den brikken hun/han
først berørte som kan flyttes, eller
b) en eller flere av motstanderens brikker, må spilleren slå den brikken
hun/han først berørte som kan slås, eller
c) en brikke av hver farge på sjakkbrettet, må spilleren slå motstanderens
brikke med sin egen; eller, hvis dette ikke er mulig, flytte eller slå den først
berørte brikken som lar seg flytte eller slå. Hvis det er uklart hvilken brikke
som ble berørt først, skal spillerens egen brikke betraktes som berørt før
motstanderens brikke.
4.4 Hvis en
spiller som er i trekket
a) i den hensikt å gjøre et trekk, berører kongen og et tårn, må hun/han
rokere til denne siden forutsatt at dette er et lovlig trekk, eller
b) i den hensikt å gjøre et trekk, berører et tårn og deretter kongen,
kan hun/han ikke rokere til den siden i dette trekket, og situasjonen blir
bedømt etter § 4.3 a), eller
c) i den hensikt å rokere, berører kongen eller konge og tårn samtidig,
men rokade til denne siden er ulovlig, må spilleren utføre et annet lovlig trekk
med kongen (dette kan være rokade til motsatt side). Dersom det ikke finnes
lovlige kongetrekk, kan spilleren fritt velge hvilket som helst annet lovlig
trekk, eller
d) forvandler en bonde, blir valget av forvandlingsbrikke endelig når
brikken har berørt forvandlingsfeltet.
4.5 Hvis ingen
av de rørte brikkene lar seg flytte eller slå, kan spilleren gjøre et hvilket
som helst lovlig trekk.
4.6 Når en
brikke har blitt sluppet på et felt, enten som et lovlig trekk eller som del av
et lovlig trekk, kan den ikke gå til et annet felt i dette trekket. Trekket
betraktes da som utført:
a) ved
slag, når brikken som har blitt slått er blitt fjernet fra sjakkbrettet og
spilleren har plassert sin egen brikke på dens nye felt og sluppet denne med
fingrene, eller
b) ved rokade, når spilleren har sluppet tårnet med fingrene på feltet
kongen har passert. Når spilleren har sluppet kongen, er trekket enda ikke
utført, men spilleren har ikke lenger rett til å gjøre noe annet trekk enn å
rokere til denne siden, forutsatt at dette er lovlig, eller
c) ved forvandling, når bonden har blitt fjernet fra sjakkbrettet og
spilleren har sluppet den nye brikken med fingrene etter å ha plassert den på
forvandlingsfeltet. Hvis spilleren har sluppet bonden som har nådd
forvandlingsfeltet med fingrene, er trekket enda ikke utført, men spilleren har
ikke lenger rett til å flytte bonden til et annet felt.
Trekket
betraktes som lovlig når alle relevante bestemmelser i § 3 er innfridd. Hvis
trekket ikke er lovlig, skal et annet trekk utføres i stedet, jfr. § 4.5.
4.7 En spiller
kan ikke påberope seg motstanderens brudd på § 4 etter at hun/han har rørt en
brikke i den hensikt å gjøre et trekk.
§ 5.
Avsluttet parti
5.1 a)
Partiet er vunnet for den spilleren som har mattet motstanderens konge. Dette
avslutter partiet umiddelbart, forutsatt at trekket som
frembrakte mattstillingen var lovlig.
b) Partiet er vunnet for en spiller når motstanderen erklærer at hun/han gir
opp. Dette avslutter partiet umiddelbart.
5.2 a) Partiet
er remis når spilleren i trekket ikke har noe lovlig trekk, og hennes/hans konge
ikke står i sjakk. Partiet sies å ende med "patt". Dette avslutter partiet
umiddelbart, forutsatt at trekket som frembrakte pattstillingen var lovlig.
b) Partiet er remis når det har oppstått en stilling der ingen av spillerne
kan matte motstanderens konge ved noen lovlig trekkrekkefølge. Partiet sies å
ende i en "død stilling". Dette avslutter partiet umiddelbart, forutsatt at
trekket som frembrakte stillingen var lovlig (se § 9.6).
c) Partiet er remis ved overenskomst mellom de to spillerne under partiets
gang. Dette avslutter partiet umiddelbart (se § 9.1).
d) Partiet kan ende med remis hvis samme stilling er i ferd med oppstå eller
har oppstått på sjakkbrettet for minst tredje gang (se § 9.2).
e) Partiet kan ende med remis dersom minst de siste 50 påfølgende trekkene
for hver spiller er utført uten bondetrekk og uten slag av noen brikke (se
§ 9.3).
TURNERINGSREGLER
§ 6.
Sjakkuret
6.1 Et "sjakkur"
er et ur med to separate klokker, koplet til hverandre slik at bare en av dem
kan gå av gangen.
"Klokke" er i FIDEs regler definert som en av de to klokkene på sjakkuret.
Hver klokke har en "klaff".
"Klaffen har falt" betyr at spillerens fastsatte betenkningstid er utløpt.
6.2 a)
Når sjakkur benyttes, skal hver spiller utføre et minimum antall, eller alle
trekk, i løpet av en fastsatt betenkningstid, og/eller eventuelt tildeles
spilleren et tillegg i betenkningstid etter hvert trekk. Alt dette skal angis på
forhånd.
b) Den tiden en spiller har til gode ved en tidskontroll, overføres som et
tillegg til den tiden hun/han har til rådighet før neste tidskontroll, unntatt i
"utsettelsesmodus".
I utsettelsesmodus er spillerne tildelt en "grunnbetenkningstid". I tillegg
kommer en "fast ekstratid" for hvert trekk. Grunnbetenkningstiden løper først
når den faste ekstratiden er utløpt. Såfremt spilleren stanser sin klokke innen
utløpet av ekstratiden, vil forbruket av grunnbetenkningstiden forbli det samme,
uavhengig av hvor mye av den faste ekstratiden som ble brukt.
6.3 Umiddelbart
etter at klaffen har falt skal det undersøkes hvorvidt vilkårene angitt i § 6.2
a er oppfylt.
6.4 Før partiet
starter bestemmer turneringslederen på hvilken side av brettet sjakkuret skal
stå.
6.5 På
tidspunktet som er fastsatt for partiets begynnelse, skal klokken til spilleren
med de hvite brikkene settes i gang.
6.6 a) Partiet
er i følge FIDEs regler tapt for enhver spiller som kommer til sjakkbrettet
etter starttidspunktet. Altså er tidsfristen for fremmøte i utgangspunktet null
minutter. Reglene for turneringen kan fravike denne bestemmelsen.
b) Hvis
reglene for turneringen angir en annen tidsfrist, gjelder følgende: Hvis ingen
av spillerne er til stede ved partiets begynnelse, skal spilleren som har de
hvite brikkene miste tiden som går før hun/han kommer; med mindre reglene for
turneringen tilsier, eller turneringslederen bestemmer, noe annet.
I Norge er i utgangspunktet partiet tapt for enhver
spiller som kommer til sjakkbrettet mer enn 60 minutter etter starttidspunktet
som var kunngjort på forhånd. Hvis reglene for turneringen fraviker denne
bestemmelsen, skal det være kunngjort i invitasjonen til turneringen.
6.7 a)
Under partiets gang skal hver spiller når hun/han har utført et trekk på
sjakkbrettet stanse sin klokke og starte motstanderens. Spilleren må alltid få
lov til å stanse sin klokke. Spillerens trekk er ikke ansett som fullført før
hun/han har gjort dette, med mindre trekket avslutter partiet (se
§§ 5.1 a, 5.2 a, 5.2 b, 5.2 c
og 9.6).
Tiden som går fra spilleren utfører trekket på brettet til hun/han stanser sin
klokke og starter motstanderens klokke, regnes som en del av spillerens tildelte
betenkningstid.
b) Spilleren må stanse klokken med hånden som utførte trekket. Det er
forbudt å holde en finger på eller over klokken.
c) Spillerne må behandle sjakkuret ordentlig. Det er forbudt å slå hardt
på, løfte eller velte det. Upassende behandling av sjakkuret skal straffes i
samsvar med
§ 13.4.
d) Hvis en spiller ikke er i stand til å bruke uret, kan hun/han stille med
en assistent (som turneringslederen finner akseptabel) som kan utføre denne
oppgaven. Spillerens klokke skal justeres på en rimelig måte av
turneringslederen.
6.8 Klaffen
betraktes som falt idet turneringslederen oppdager det, eller når en av de to
spillerne framsetter et gyldig krav om det.
6.9 Med de
unntak angitt i
§§ 5.1 a, 5.1 b, 5.2
a, 5.2 b, 5.2 c er partiet tapt for en spiller som ikke har fullført det
foreskrevne antall trekk innen den fastsatte tid. Likevel er partiet remis
dersom stillingen er slik at det er umulig for motstanderen å matte spillerens
konge ved noen som helst lovlig trekkrekkefølge.
6.10 a) Enhver
anvisning som gis av sjakkuret er avgjørende, med mindre uret har en tydelig
defekt. Et ur med en tydelig defekt må byttes ut. Turneringslederen skal bytte
ut uret og bruke sitt beste skjønn når hun/han fastsetter hvilke tidsforbruk som
skal angis på det nyinnsatte sjakkuret.
b) Hvis det i løpet av et parti oppdages at en eller begge klokker er
feil innstilt, skal en av spillerne eller turneringslederen stoppe klokkene
umiddelbart. Turneringslederen skal stille klokkene riktig og justere
gjenværende betenkningstid samt trekktelleren. Turneringslederen skal bruke sitt
beste skjønn når hun/han fastsetter hvilke tidsforbruk som skal angis.
6.11 Hvis begge
klaffer har falt og det ikke lar seg gjøre å fastslå hvilken klaff som falt
først, så
a) skal partiet fortsette hvis dette skjer før partiets siste fase.
b) er partiet remis hvis det skjer i den fasen av partiet hvor alle
gjenværende trekk må fullføres.
6.12 a)
Hvis et parti må avbrytes, skal turneringslederen stanse klokkene.
b) En spiller kan kun stanse klokkene for å be turneringslederen om
assistanse, for eksempel når bondeforvandling har funnet sted og den ønskede
brikken ikke er tilgjengelig.
c) Turneringslederen bestemmer i begge disse tilfellene når partiet skal
fortsette.
d) Dersom en spiller stanser klokkene for å få assistanse av
turneringslederen, skal turneringslederen avgjøre om spilleren hadde en gyldig
grunn til å gjøre dette. Hvis så opplagt ikke er tilfelle, skal spilleren
straffes som angitt i § 13.4.
6.13 Dersom en
uregelmessighet oppstår og/eller en tidligere stilling må gjenopprettes, må
turneringslederen bruke sitt beste skjønn når hun/han fastsetter hvilke
tidsforbruk som skal angis på klokkene. Om nødvendig skal turneringslederen også
justere sjakkurets trekkteller.
6.14 Skjermer,
monitorer eller demonstrasjonsbrett som viser stillingen på sjakkbrettet,
trekkene og antall utførte trekk, er tillatt i spillelokalet. Det samme gjelder
ur som også viser antall trekk. Imidlertid kan ikke spilleren basere krav
utelukkende på slike anvisninger.
§ 7.
Uregelmessigheter
7.1 a)
Hvis det i løpet av et parti oppdages at brikkenes utgangsstilling var ukorrekt,
skal partiet annulleres og nytt parti spilles.
b) Hvis det i løpet av et parti oppdages at sjakkbrettet er plassert
annerledes enn bestemt i
§ 2.1, fortsetter
partiet, men den foreliggende stillingen må overføres til et korrekt plassert
sjakkbrett.
7.2 Hvis et
parti har begynt med omvendte farger, skal det fortsette med mindre
turneringslederen bestemmer noe annet.
7.3 Hvis en
spiller forskyver, feilplasserer eller velter en eller flere brikker, må hun/han
rette opp stillingen på egen tid. Om nødvendig kan spilleren eller motstanderen
stanse klokkene og be om assistanse fra turneringslederen. Turneringslederen kan
straffe spilleren som har forskjøvet, feilplassert eller veltet brikkene.
7.4 a)
Hvis det i løpet av et parti oppdages at et ulovlig trekk har blitt fullført -
inklusiv det å slå motstanderens konge eller ikke følge kravene som stilles til
bondeforvandling, skal stillingen rekonstrueres slik den var umiddelbart før
uregelmessigheten oppstod. Hvis stillingen umiddelbart før uregelmessigheten
ikke kan bestemmes entydig, skal partiet fortsette fra den sist identifiserbare
stillingen forut for uregelmessigheten. Klokkene skal justeres i
overensstemmelse med
§ 6.13.
Bestemmelsene i §§ 4.3 og 4.6 gjelder for det trekk som erstatter det ulovlige
trekket. Partiet skal så fortsette fra den nye stillingen en er kommet frem til.
b) Dersom § 7.4 a må tas i bruk, skal spilleren ved de to første ulovlige
trekkene straffes ved at motstanderen i hvert tilfelle får to minutter ekstra
tid på sin klokke. Ved det tredje ulovlige trekket til samme spiller, skal
partiet dømmes til tap for denne spilleren. Likevel er partiet remis dersom
stillingen er slik at det er umulig for motstanderen å matte spillerens konge
ved noen som helst lovlig trekkrekkefølge.
7.5 Hvis det i
løpet av et parti oppdages at en eller flere brikker står på feil felter, skal
stillingen rekonstrueres slik den var før uregelmessigheten oppstod. Hvis
stillingen umiddelbart før uregelmessigheten ikke kan bestemmes entydig, skal
partiet fortsette fra den sist identifiserbare stilling forut for
uregelmessigheten. Klokkene skal justeres i overensstemmelse med
§ 6.13. Partiet
skal så fortsette fra den nye stillingen en er kommet frem til.
§ 8.
Notering av partiet
8.1 Under
partiets gang er begge spillere pålagt å notere sine egne trekk så vel som
motstanderens på riktig måte, trekk for trekk, så tydelig og leselig som mulig
og i algebraisk notasjon (se tillegg C) på "noteringsskjemaet" fastsatt for
turneringen. Det er forbudt å skrive trekk før de gjøres, med mindre spilleren
krever remis i henhold til §§ 9.2 eller 9.3, eller gjør hemmelig trekk i henhold
til Retningslinjer for hengepartier punkt 1a. En spiller kan gjøre sitt trekk
før hun/han noterer motstanderens siste trekk hvis hun/han ønsker det. Spilleren
må notere sitt siste trekk før hun/han gjør et nytt. Begge spillerne må notere
remistilbud (tillegg C13).
Hvis en spiller ikke er i stand til å notere, kan hun/han stille med en
assistent (som turneringslederen finner akseptabel) som skriver trekkene.
Spillerens klokke skal justeres på en rimelig måte av turneringslederen.
8.2
Noteringsskjemaet skal være synlig for turneringslederen gjennom hele partiet.
8.3
Noteringsskjemaene er arrangørens eiendom.
8.4 Hvis en
spiller har mindre enn fem minutter igjen på klokken til en tidskontroll, og
ikke har 30 sekunder eller mer i tillegg for hvert trekk, er spilleren ikke
pålagt å følge kravene i § 8.1 i det som gjenstår før denne tidskontrollen.
Straks en klaff har falt, må spilleren oppdatere noteringsskjemaet sitt
fullstendig før hun/han flytter en brikke.
8.5 a)
Hvis ingen av spillerne er pålagt å notere trekkene etter § 8.4, bør
turneringslederen eller dennes assistent prøve å være til stede og notere. I så
tilfelle skal turneringslederen stanse klokkene umiddelbart etter at en klaff
har falt. Begge spillere skal da oppdatere sine noteringsskjemaer ved hjelp av
turneringslederens eller motstanderens skjema.
b) Hvis bare en av spillerne er fritatt fra å notere trekkene etter
§ 8.4, skal hun/han oppdatere noteringsskjemaet sitt straks en klaff har falt og
før hun/han flytter en brikke på sjakkbrettet. Forutsatt at spilleren er i
trekket, kan hun/han benytte seg av motstanderens noteringsskjema, men hun/han
må levere det tilbake før hun/han utfører et trekk.
c) Hvis ikke noe fullstendig noteringsskjema er tilgjengelig, må
spillerne rekonstruere partiet på et annet sjakkbrett under oppsyn av
turneringslederen eller dennes assistent. Denne skal før rekonstruksjonen finner
sted ha notert stillingen på brettet, anvisningene på sjakkuret, hvem som er i
trekket og antall utførte trekk, dersom dette er kjent.
8.6 Hvis
noteringsskjemaene ikke kan oppdateres slik at de viser at en spiller har
overskredet betenkningstiden, skal det neste trekket som utføres regnes som det
første trekket i den påfølgende tidskontrollen, med mindre det kan dokumenteres
at ytterligere trekk er blitt utført.
8.7 Når partiet
er slutt, skal begge spillerne notere resultatet og signere begge
noteringsskjemaene. Dette resultatet skal bli stående selv om det ikke stemmer,
med mindre turneringslederen bestemmer noe annet.
§ 9.
Remis
9.1 a)
Reglene for turneringen kan angi at spillerne ikke kan avtale remis uten at
turneringslederen gir sitt samtykke, enten før et bestemt antall trekk er gjort
eller overhodet.
b) Hvis reglene for turneringen tillater en slik avtale, så gjelder
følgende:
(1) En spiller som ønsker å tilby remis, skal gjøre det etter å ha utført
et trekk på sjakkbrettet og før hun/han trykker på klokken. Et tilbud fremmet på
et annet tidspunkt under spillets gang er likevel gyldig, men
§ 12.6 må tas i
betraktning. Det kan ikke tilknyttes noen vilkår til remistilbudet. I begge
tilfeller er tilbudet ugjenkallelig og gyldig inntil motstanderen aksepterer
det, avslår det muntlig, avslår det ved å røre en brikke i den hensikt å flytte
eller slå den, eller partiet avsluttes på annen måte.
(2) Remistilbud må noteres på skjemaet av begge spillere med et symbol
(se tillegg C13).
(3) Et krav om remis under henvisning til §§ 9.2, 9.3 eller 10.2 er å anse
som et remistilbud.
9.2 Partiet er
remis om spilleren i trekket fremmer et korrekt krav om det, når samme stilling
for minst tredje gang (ikke nødvendigvis ved trekkgjentakelse):
a) er i ferd med å oppstå, dersom spilleren først skriver trekket på
noteringsskjemaet og erklærer overfor turneringslederen at hun/han har til
hensikt å utføre dette trekket, eller
b) nettopp har oppstått og spilleren som krever remis er i trekket.
Stillinger anses for å være de samme, som beskrevet i a) og b), når samme
spiller er i trekket, brikker av samme slag og farge står på de samme feltene,
og alle trekkmuligheter er de samme for begge spillerne. Stillinger er ikke de
samme hvis en bonde som kunne ha blitt slått en passant ikke lenger kan
bli slått på denne måten. Når en konge eller et tårn er tvunget til å flytte
seg, vil ikke den eventuelle retten til å rokere bortfalle før brikken er
flyttet.
9.3 Partiet er
remis om spilleren i trekket fremmer et korrekt krav om det, dersom
a) spilleren skriver et trekk på noteringsskjemaet og erklærer overfor
turneringslederen at hun/han har til hensikt å utføre dette trekket som vil
medføre at de siste 50 trekk fra begge spillere er utført uten bondetrekk og
uten slag av brikke, eller
b) de siste 50 påfølgende trekk fra begge spillere er utført uten
bondetrekk og uten slag av brikke.
9.4 Hvis en
spiller berører en brikke som i § 4.3 uten å ha krevd remis, mister spilleren
retten til å forlange remis etter §§ 9.2 eller 9.3 i dette trekket.
9.5 Hvis en
spiller krever remis under henvisning til §§ 9.2 eller 9.3, kan hun/han stanse
begge klokkene. (Se § 6.12 b.) Spilleren kan ikke trekke kravet tilbake.
a) Hvis kravet viser seg å være korrekt, er partiet umiddelbart remis.
b) Hvis kravet viser seg å være ukorrekt, skal turneringslederen tildele
motstanderen tre minutters tillegg i betenkningstiden. Partiet skal så
fortsette. Hvis kravet var basert på et trekk som spilleren hadde til hensikt å
utføre, så må dette trekket i henhold til § 4 utføres.
9.6 Partiet er
remis når det oppstår en stilling som ikke kan frambringe matt ved noen lovlig
trekkrekkefølge. Dette avslutter partiet umiddelbart, forutsatt at trekket som
gav denne stillingen var lovlig.
§ 10.
Hurtigavslutning
10.1 En
"hurtigavslutning" er den siste fasen av et parti, der alle (gjenværende) trekk
må utføres i løpet av begrenset tid.
10.2 Hvis
spilleren som er i trekket har mindre enn to minutter igjen på klokken, kan
spilleren kreve remis før klaffen faller. Spilleren skal tilkalle
turneringslederen og kan stanse klokkene. (Se § 6.12 b.)
a) Dersom turneringslederen er enig i at motstanderen ikke gjør noen innsats
for å vinne partiet på normal måte, eller at det ikke er mulig å vinne på normal
måte, skal hun/han erklære partiet remis. I motsatt fall skal turneringslederen
utsette avgjørelsen eller avvise kravet.
b) Dersom turneringslederen utsetter avgjørelsen, kan hun/han tildele
motstanderen to minutters tillegg i betenkningstiden. Partiet skal så fortsette,
om mulig i nærvær av en turneringsleder. Turneringslederen skal erklære det
endelige resultatet senere i partiet eller så snart som mulig etter at en klaff
har falt. Turneringslederen skal erklære partiet remis hvis hun/han anser at
sluttstillingen ikke kan vinnes på normal måte, eller at motstanderen ikke
gjorde tilstrekkelige forsøk på å vinne på normal måte.
c) Hvis turneringslederen har avvist kravet, skal motstanderen tildeles to
minutter ekstra betenkningstid.
d) Turneringslederens avgjørelser etter a, b og c er endelige.
§ 11.
Poeng
11.1 Med mindre
noe annet er kunngjort på forhånd, skal spilleren som vinner partiet eller
vinner ved uteblivelse få ett poeng (1), spilleren som taper partiet eller
uteblir få ingen poeng (0), og spilleren som spiller remis få et halvt poeng
(1/2).
§ 12.
Spillernes opptreden
12.1 Spillerne
skal ikke gjøre noe som vil bringe sjakkspillet i vanry.
12.2 Spillere
kan ikke forlate "spilleområdet" uten tillatelse fra turneringslederen.
Spilleområdet er definert som spillelokalet, toaletter, spiserom, røykearealer
og andre steder fastsatt av turneringslederen.
Spilleren som er i trekket kan ikke forlate selve spillelokalet uten tillatelse
fra turneringslederen.
12.3 a) Under
spillets gang er det forbudt å benytte seg av noen form for notater,
informasjonskilder eller råd, eller å analysere på et annet sjakkbrett.
b) Med mindre spilleren har turneringslederens tillatelse, er det forbudt
å ha en mobiltelefon eller andre elektroniske kommunikasjonsmidler i
spilleområdet, hvis disse da ikke er fullstendig avslåtte. Hvis det kommer en
lyd fra et slikt apparat, skal spilleren dømmes til tap. Motstanderen skal
dømmes til seier. Men hvis motstanderen ikke kan vinne partiet ved noen lovlig
trekkrekkefølge, skal hun/han ha like mange poeng som ved remis.
c) Røyking er kun tillatt i den delen av spilleområdet som
turneringslederen fastsetter.
12.4
Noteringsskjemaet skal kun benyttes til å notere trekkene, tidsangivelser,
remistilbud, forhold relatert til krav og andre relevante data.
12.5 Spillere
som er ferdige med sine partier, skal betraktes som tilskuere.
12.6 Det er
forbudt å distrahere, forstyrre eller plage motstanderen på noen som helst måte.
Dette omfatter også urimelige krav, urimelige remistilbud og å lage støy i
spillelokalet.
12.7
Overtredelse av bestemmelsene i §§ 12.1-12.6 skal straffes i overensstemmelse
med
§ 13.4.
12.8 Partiet er
tapt for en spiller som gjennomgående nekter å følge FIDEs regler for sjakk.
Motstanderens poeng i partiet fastsettes av turneringslederen.
12.9 Hvis begge
spillerne er funnet skyldige etter § 12.8, skal partiet erklæres tapt for begge
spillerne.
12.10 Når det
gjelder § 10.2 d og tillegg D, kan spilleren ikke anke turneringslederens
avgjørelse. Spilleren kan ellers anke enhver beslutning turneringslederen tar,
med mindre reglene for turneringen bestemmer noe annet.
§ 13.
Turneringslederens
rolle (se Innledning)
13.1
Turneringslederen skal påse at FIDEs regler følges strengt.
13.2
Turneringslederen skal handle i overensstemmelse med turneringens intensjoner.
Hun/han bør sørge for et godt spillemiljø og at spillerne ikke blir forstyrret.
Hun/han skal ha tilsyn med turneringens gang.
13.3
Turneringslederen skal følge partienes forløp, spesielt når spillerne er i
tidsnød, iverksette avgjørelser hun/han treffer, samt fastsette straffetiltak
overfor spillerne der hun/han finner dette riktig.
13.4
Turneringslederen kan anvende en eller flere av følgende straffer:
a) advarsel,
b) tillegg i motstanderens betenkningstid,
c) fradrag i spillerens betenkningstid,
d) å dømme partiet til tap,
e) å redusere spillerens poengscore i partiet
f) å øke motstanderens poengscore i partiet til den maksimale score for et
parti
g) utvisning fra turneringen.
13.5
Turneringslederen kan gi den ene eller begge spillere tillegg i betenkningstiden
som kompensasjon for eksterne forstyrrelser.
13.6
Turneringslederen må ikke gripe inn i et parti uten hjemmel i FIDEs regler for
sjakk. Turneringslederen skal ikke angi hvor mange trekk som er gjort, unntatt
etter
§ 8.5 når minst én
klaff har falt. Turneringslederen skal avstå fra å gjøre en spiller oppmerksom
på at hennes/hans motstander har fullført et trekk, eller at spilleren ikke har
trykket på klokken.
13.7 a)
Tilskuere eller andre deltakere skal ikke snakke om eller på annen måte blande
seg inn i et parti. Om nødvendig kan turneringslederen vise den som har forbrutt
seg bort fra spilleområdet. Den som blir vitne til noe uregelmessig har kun
anledning til å varsle turneringslederen.
b) Uten turneringslederens tillatelse er det forbudt for enhver å bruke
mobiltelefon i spilleområdet og andre områder i nærheten fastsatt av
turneringslederen.
§ 14.
FIDE
Medlemsforbund kan be FIDE om offisielle avgjørelser ved problemer knyttet til
reglene for sjakk.
Tillegg
Tillegg A.
Hurtigsjakk
A1 Et
"hurtigsjakkparti" er et sjakkparti der enten alle trekk må utføres i løpet av
en gitt betenkningstid på minst 15 men mindre enn 60 minutter for hver spiller,
eller grunnbetenkningstiden + 60 ganger tillegget er minst 15 men mindre enn 60
minutter for hver spiller.
A2 Det er ikke
noteringsplikt.
A3 Der det er
tilstrekkelig tilsyn med spillets gang, (for eksempel en turneringsleder for
maks tre partier) gjelder Turneringsreglene.
A4 Der det ikke
er tilstrekkelig tilsyn skal Turneringsreglene gjelde med de unntak som fremgår
av følgende Hurtigsjakkregler:
a) Når begge
spillere har fullført tre trekk, kan det ikke fremsettes krav angående feil
oppstilling av brikkene eller sjakkbrettet eller innstilling av klokkene.
Dersom konge og dronning er byttet om i utgangsstillingen, er rokade med denne
kongen ikke tillatt.
b)
Turneringslederen kan bare treffe avgjørelser etter
§ 4 (trekkenes
utførelse) etter anmodning fra en eller begge spillere.
c) Et ulovlig
trekk er fullført når motstanderens klokke har blitt satt i gang. Motstanderen
kan da, innen hun/han selv utfører et trekk, fremme krav om at motstanderen
fullførte et ulovlig trekk. Først etter et slikt krav skal turneringslederen
treffe en avgjørelse. Likevel skal turneringslederen om mulig gripe inn hvis
begge kongene står i sjakk eller en bondeforvandling ikke er fullført.
d) 1) Klaffen
betraktes som falt når en spiller framsetter et gyldig krav om det.
Turneringslederen skal avstå fra å påpeke at klaffen har falt, men hun/han kan
likevel gjøre det hvis begge klaffene har falt.
2) For å kreve seier på tid må spilleren stanse begge klokkene og
tilkalle turneringslederen. For at kravet skal få medhold, må motstanderens
klaff ha falt og spillerens egen klaff være oppe etter at klokkene er stanset.
3) Dersom begge klaffer har falt som beskrevet i 1) og 2), skal
turneringslederen erklære partiet remis.
Tillegg B.
Lynsjakk
B1 Et "lynsjakkparti"
er et sjakkparti der alle trekk må utføres i løpet av en gitt betenkningstid
mindre enn 15 minutter for hver av spillerne; eller grunnbetenkningstiden + 60
ganger tillegget er mindre enn 15 minutter for hver av spillerne.
B2 Der det er
tilstrekkelig tilsyn med spillets gang, (én turneringsleder for ett parti)
gjelder Turneringsreglene og A2.
B3 Der det ikke
er tilstrekkelig tilsyn skal følgende gjelde:
a)
Hurtigsjakkreglene (tillegg
A) gjelder med de unntak som fremgår av følgende Lynsjakkregler.
b) Bestemmelsene i § 10.2 og A4 c gjelder ikke.
c) Et ulovlig trekk er fullført når motstanderens klokke er startet.
Motstanderen har da rett til å kreve seier før hun/han utfører et trekk. Dersom
hun/han imidlertid ikke kan matte motstanderens konge ved noen som helst lovlig
trekkrekkefølge kan hun/han kreve remis innen hun/han selv utfører et trekk. Når
motstanderen selv har utført et trekk, kan det ulovlige trekket ikke gjøres om,
med mindre spillerne blir enige om dette på egen hånd.
Tillegg C.
Algebraisk notasjon
FIDE
godkjenner bare ett notasjonssystem i sine egne turneringer og matcher, det
algebraiske systemet, og denne entydige notasjonsform anbefales også for
sjakklitteratur og -tidsskrifter. Noteringsskjemaer skrevet med et annet system
enn det algebraiske, er ikke gyldige som bevismateriale i saker hvor spillerens
noteringsskjema vanligvis benyttes til dette. En turneringsleder som oppdager at
en spiller bruker et annet system enn det algebraiske, bør advare spilleren om
dette kravet.
Beskrivelse av det algebraiske system
C1 Med
"offiser" menes en annen brikke enn en bonde.
C2 Hver offiser
indikeres ved den første bokstaven i navnet sitt, og det benyttes stor bokstav.
Eksempler: K = king, Q = queen, R = rook, B = bishop, N = knight. (For enkelhets
skyld benyttes bokstaven N for "knight".)
C3 Som første
bokstav i navnet på offiserene, står hver spiller fritt til å bruke den første
bokstaven i navnet som er vanlig å bruke i vedkommendes land.
Eksempler: K = konge, D = dronning, T = tårn, L = løper, S = springer. I trykt
materiale anbefales bruk av figursymboler for offiserene.
C4 For bøndene
brukes ikke den første bokstaven i navnet deres. Bondetrekk gjenkjennes ved at
en slik bokstav mangler. Eksempler: e5, d4, a5.
C5 De åtte
linjene (fra venstre mot høyre for hvit og fra høyre mot venstre for svart)
kjennetegnes av de små bokstavene, a, b, c, d, e, f, g og h, henholdsvis.
C6 De åtte
radene (fra bunnen mot toppen for hvit og fra toppen mot bunnen for svart) er
nummerert 1, 2, 3, 4, 5, 6, 7 og 8, henholdsvis. I utgangsstillingen er dermed
de hvite offiserene og bøndene oppstilt på første og andre rad; de svarte
offiserene og bøndene på åttende og sjuende rad.
C7 Som en
konsekvens av reglene over, får hvert av de sekstifire feltene sin unike
kombinasjon av bokstav og tall.
C8 Hvert
offiserstrekk som utføres beskrives med (a) den første bokstaven i offiserens
navn og (b) feltet offiseren flyttes til. Det skal ikke være bindestrek mellom
(a) og (b). Eksempler: Le5, Sf3, Td1.
For bøndene angis bare det feltet de flyttes til. Eksempler: e5, d4, a5.
C9 Når en
offiser slår, setter vi inn et x mellom (a) den bokstav som angir
offiseren som flyttes og (b) det feltet den flyttes til. Eksempler: Lxe5,
Sxf3, Txd1.
Når en bonde slår, skal det angis den linjen bonden stod på før slaget ble
utført, så et x, og så feltet den flyttes til. Eksempler: dxe5, gxf3, axb5. Ved
en passant-slag skal ankomstfeltet defineres som det feltet hvor bonden
blir stående etter at trekket er utført, og "e.p." tilføyes. Eksempel: exd6 e.p.
C10 Hvis to
offiserer av samme slag kan flyttes til det samme feltet, skal offiseren som
flyttes angis på følgende måte:
(1) Hvis begge offiserer befinner seg på samme rad: ved (a) den første
bokstaven i offiserens navn, (b) linjen offiseren flyttes fra og (c) feltet den
flyttes til.
(2) Hvis begge offiserer befinner seg på samme linje: ved (a) den første
bokstaven i offiserens navn, (b) raden offiseren flyttes fra, og (c) feltet den
flyttes til.
Hvis offiserene befinner seg på forskjellig linjer og rader, foretrekkes måte
(1).
Hvis det dreier seg om et slag, kan et x settes inn mellom (b) og (c).
Eksempler:
1) Det er to springere, på feltene g1 og e1, og en av dem flyttes til
feltet f3: riktig notasjon er henholdsvis Sgf3 eller Sef3.
2) Det er to springere, på feltene g5 og g1, og en av dem flyttes til
feltet f3: riktig notasjon er henholdsvis S5f3 eller S1f3.
3) Det er to springere, på feltene h2 og d4, og en av dem flyttes til
feltet f3: riktig notasjon er henholdsvis Shf3 eller Sdf3.
Dersom en brikke slås på feltet f3, settes det inn et x i de eksempler vi har
nevnt: (1) henholdsvis Sgxf3 eller Sexf3, (2) henholdsvis S5xf3
eller S1xf3, (3) henholdsvis Shxf3 eller Sdxf3.
C11 Hvis
motstanderens brikke kan slås av to forskjellige bønder, skal den bonden som
flyttes angis ved (a) den linje bonden forlater, (b) et x, (c) ankomstfeltet.
Eksempel: Hvis det er hvite bønder på feltene c4 og e4 og en svart brikke på d5,
skal hvits trekk noteres som henholdsvis cxd5 eller exd5.
C12 Ved
forvandling skal bondetrekket noteres, umiddelbart fulgt av den første bokstaven
for den nye offiseren. Eksempler: d8D, f8S, b1L, g1T.
C13 Remistilbud
skal noteres med symbolet (=).
Viktige
forkortelser
0-0
= rokade med tårn på h1 eller h8 (kort rokade)
0-0-0 = rokade med tårn på a1 eller a8 (lang rokade)
x = slår
+ = sjakk
++ eller # = matt
e.p. = slår "en passant"
Eksempel: 1. e4 e5 2. Sf3 Sf6 3. d4 exd4
4. e5 Se4 5. Dxd4 d5 6. exd6 e.p. Sxd6 7. Lg5 Sc6 8. De3+ Le7 9. Sbd2 0-0 10.
0-0-0 Te8 11. Kb1(=)
Tillegg D.
Hurtigavslutning uten at
noen turneringsleder er til stede i spilleområdet.
D1 Når
partier spilles som angitt i
§ 10, kan en
spiller som har mindre enn to minutter igjen på klokken, kreve remis før klaffen
hennes/hans faller. Dette avslutter partiet.
Spilleren kan fremme kravet på bakgrunn av
a) at motstanderen ikke kan vinne på normal måte, eller
b) at motstanderen ikke har gjort noen innsats for å vinne på normal
måte.
I a) må spilleren notere sluttstillingen og
motstanderen bekrefte den.
I b) må spilleren notere sluttstillingen og legge ved et oppdatert
noteringsskjema. Motstanderen skal bekrefte både noteringsskjemaet og
sluttstillingen.
Kravet skal behandles av en turneringsleder. Turneringslederens avgjørelse er
endelig.
Tillegg E.
Regler for spill
med blinde og svaksynte spillere
E1
Turneringsledere har anledning til å tilpasse de følgende reglene til lokale
forhold. I konkurransesjakk mellom seende og synshemmede spillere (blinde i
lovens forstand) kan hver av spillerne kreve at det brukes to sjakkbrett: Den
seende spilleren bruker da et vanlig sjakkbrett, mens den synshemmede spilleren
bruker et spesialbrett. Spesialbrettet må oppfylle følgende krav:
a) minst 20 ganger 20 centimeter;
b) de svarte feltene skal være litt opphøyde;
c) et festehull i hvert felt;
d) hver brikke har en tapp som passer inn i festehullet;
e) Staunton-brikker der de svarte brikkene er spesielt merket.
E2 De følgende
reglene gjelder for spill:
1. Trekkene leses opp tydelig, gjentas av motstanderen og gjøres på
sjakkbrettet. Ved forvandling må spilleren si hvilken offiser som velges. For å
gjøre opplesningen så tydelig som mulig, skal følgende navn brukes istedenfor de
respektive bokstavene, algebraisk
A-Anna
B-Bella
C-Cæsar
D-David
E-Eva
F-Felix
G-Gustav
H-Hector
Tyske tall skal brukes om radene fra hvit til svart:
1-eins
2-zwei
3-drei
4-vier
5-fünf
6-sechs
7-sieben
8-acht
Rokade leses som "Lange Rochade" (tysk for "lang rokade") og "Kurze Rochade"
(tysk for "kort rokade").
Brikkene har følgende navn: König, Dame, Turm, Läufer, Springer, Bauer.
[Mellom skandinaviske spillere brukes i stedet skandinaviske ord og uttrykk.]
2. På den
synshemmede spillerens sjakkbrett skal en brikke regnes for å være "rørt" når
den har blitt tatt ut av festehullet.
3. Et trekk
skal regnes for å være utført
a) ved slag, når brikken som blir slått er fjernet fra sjakkbrettet til
spilleren som er i trekket;
b) en brikke har blitt plassert i et annet festehull;
c) trekket har blitt lest opp.
Først da skal motstanderens klokke settes i gang.
Når det gjelder punktene 2. og 3., skal de vanlige reglene gjelde for den seende
spilleren.
4. Et
spesialkonstruert sjakkur kan brukes av den synshemmede spilleren. Det skal ha
følgende:
a) En urskive med forsterkede visere, der hvert femte minutt er markert med et
punkt, og hvert kvarter med to opphøyde punkter.
b) En klaff som lett kan kjennes på. Det bør tas nøye hensyn til at klaffen er
plassert slik at spilleren kan kjenne på minuttviseren også de siste 5 minuttene
av hver hele time.
5. Den
synshemmede spilleren må registrere trekkene med blindeskrift eller vanlig
skrift eller lese inn trekkene på en båndopptaker.
6. Feil i
opplesingen av trekk må korrigeres umiddelbart, og før motstanderens klokke er
satt i gang.
7. Hvis det i
løpet av partiet oppstår ulike stillinger på de to sjakkbrettene, må disse
rettes opp med hjelp fra turneringslederen og ved å granske spillernes notater.
Hvis notatene stemmer overens, skal spilleren som har skrevet det korrekte
trekket men utført et annet, rette opp stillingen slik at den stemmer med
trekket i notatene.
8. Hvis det
oppstår slike uoverensstemmelser og notatene ikke samsvarer, skal trekkene tas
tilbake til der notatene igjen samsvarer, og turneringslederen skal justere
sjakkuret tilsvarende.
9. Den
synshemmede spilleren har rett til å bruke en assistent som skal ha noen eller
alle av følgende oppgaver:
a) Utføre spillernes trekk på motstanderens sjakkbrett.
b) Lese opp begge spillernes trekk.
c) Registrere trekkene for den synshemmede spilleren og starte motstanderens
klokke (husk regel 3c).
d) Kun på forespørsel fortelle den synshemmede spilleren om antall fullførte
trekk og begge spillernes tidsforbruk.
e) Kreve seier/remis når betenkningstiden er overskredet og informere
turneringslederen når den seende spilleren har rørt en av brikkene sine.
f) Utføre de nødvendige formalitetene hvis det blir hengeparti. Hvis den
synshemmede spilleren ikke gjør bruk av en assistent, kan den seende spilleren
gjøre bruk av en som skal utføre oppgavene angitt i punkt 9a og b.
Tillegg F.
Regler for sjakk-960
F1
Et sjakk-960-parti begynner med en tilfeldig utgangsstilling, med visse
begrensninger. Deretter spilles partiet på samme måte som vanlig sjakk. Brikkene
flyttes på samme måte, og målet for hver spiller er å matte motstanderens konge.
F2
Krav til utgangsstillingen
Utgangsstillingen i sjakk-960 må tilfredsstille noen bestemte regler. Hvite
bønder plasseres på andre rad som i vanlig sjakk. Alle de andre hvite brikkene
plasseres tilfeldig på første rad med følgende begrensninger:
a)
Kongen står et sted mellom de to tårnene.
b) Løperne plasseres på felter av motsatte farger.
c) De svarte brikkene plasseres overfor sine tilsvarende hvite brikker.
Utgangsstillingen bestemmes før partiet, enten med et dataprogram eller med
terninger, kort, mynter e.l.
F3
Rokaderegler i sjakk-960
a) I sjakk-960 kan hver spiller rokere én gang per parti. Dette trekket
kan involvere både kongen og tårnet. De vanlige sjakkreglene i rokade må
presiseres, da disse går ut fra en utgangsstilling for konge og tårn som ofte
ikke er tilfellet i sjakk-960.
b)
Hvordan rokere
I sjakk-960 foretas rokade på en av følgende fire måter, avhengig av hvor konge
og tårn befant seg før rokaden:
-
Rokade med dobbelttrekk: Ved å gjøre
et trekk med kongen og et trekk med tårnet. Dette utføres som ett trekk.
-
Rokade med ombytting: Ved å la
kongen og tårnet bytte plass innbyrdes.
-
Rokade med kun kongetrekk: Ved kun å
gjøre et trekk med kongen.
-
Rokade med kun tårntrekk: Ved kun å
gjøre et trekk med tårnet.
Anbefalinger
-
Når man rokerer på et fysisk brett
og spiller mot et menneske, anbefales det at kongen plasseres utenfor feltene
ved siden av feltet den flyttes til, deretter flyttes tårnet, og så plasseres
kongen på feltet den flyttes til.
-
Etter rokade står tårnet og kongen
på nøyaktig samme sted som i vanlig sjakk.
Presisering
Vi har altså at etter rokade til c-linjen
(skrevet O-O-O og kjent som lang rokade i vanlig sjakk) står kongen på c-feltet
(c1 for hvit og c8 for svart) og tårnet på d-feltet (d1 for hvit og d8 for
svart). Etter rokade til g-linjen (skrevet O-O og kjent som kort rokade i vanlig
sjakk) er kongen på g-feltet (g1 for hvit og g8 for svart) og tårnet på f-feltet
(f1 for hvit og f8 for svart).
Merknader
-
For å unngå misforståelser kan det
være nyttig å si «jeg skal rokere» før rokaden.
-
I noen utgangsstillinger står kongen
eller tårnet (ikke begge) i ro under rokaden.
-
I noen utgangsstillinger kan rokade
finne sted allerede i første trekk.
-
Alle feltene mellom kongens
utgangsfelt og ankomstfelt (inkludert ankomstfeltet), samt alle feltene mellom
tårnets utgangsfelt og ankomstfelt (inkludert ankomstfeltet) må være ledige,
med unntak av kongen og tårnet det rokeres med.
-
I noen utgangsstillinger kan under
rokade enkelte felter forbli besatte som ville måtte være ledige i vanlig
sjakk. For eksempel er det etter rokade til c-linjen (O-O-O) mulig at a, b
og/eller e er besatt, og etter rokade til g-linjen (O-O) er det mulig at e
og/eller h er besatt.
Retningslinjer for hengepartier
1 a)
Hvis partiet ikke er ferdigspilt når den fastsatte spilletiden er ute, skal
turneringslederen be spilleren i trekket om å "forsegle" trekket. Spilleren må
notere trekket ("hemmelig trekk") med utvetydig notasjon på noteringsskjemaet,
legge sitt eget og motstanderens skjema i en konvolutt, forsegle konvolutten og
først deretter stanse sin klokke uten å starte motstanderens. Inntil hun/han har
stanset klokkene har spilleren rett til å forandre det hemmelige trekket. Om
spilleren utfører et trekk på sjakkbrettet etter at turneringslederen har bedt
henne/ham om å gjøre hemmelig trekk, må spilleren notere dette trekket på
noteringsskjemaet som sitt hemmelige trekk.
b) Dersom spilleren som er i trekket tar hengeparti før spillesesjonen er
over, skal forseglingen betraktes å ha funnet sted på tidspunktet for
spillesesjonens ordinære slutt, og den gjenværende betenkningstiden hennes/hans
skal noteres deretter.
2 Følgende skal
angis på konvolutten:
a) spillernes navn,
b) stillingen umiddelbart før det hemmelige trekket,
c) begge spillernes tidsforbruk,
d) navnet på den spilleren som har gjort hemmelig trekk, og
e) hvilket trekknummer dette er,
f) remistilbud, dersom tilbudet gjelder,
g) dato, tid og sted for gjenopptakelse av partiet.
3
Turneringslederen skal sjekke at opplysningene på konvolutten er korrekte og er
ansvarlig for at den blir trygt oppbevart.
4 Hvis en
spiller tilbyr remis etter at motstanderen har forseglet et trekk, er tilbudet
gyldig inntil motstanderen har akseptert eller avslått det som beskrevet i
§ 9.1.
5 Før partiet
gjenopptas, skal stillingen umiddelbart før det hemmelige trekket stilles opp på
sjakkbrettet, og tiden som hver spiller hadde brukt da det ble tatt hengeparti,
skal anvises på klokkene.
6 Hvis
spillerne har blitt enige om remis før partiet gjenopptas, eller en av spillerne
underretter turneringslederen om at hun/han gir opp, er partiet dermed
avsluttet.
7 Konvolutten
skal ikke åpnes uten at spilleren som skal besvare det hemmelige trekket er til
stede.
8 Med unntak av
tilfellene nevnt i §§ 6.9 og
9.6, er partiet
tapt for en spiller som har skrevet et hemmelig trekk som
a) er tvetydig, eller
b) er skrevet slik at trekkets egentlige mening er umulig å fastslå,
eller
c) er ulovlig.
9 Når partiet
gjenopptas ved fastsatt tidspunkt og
a) spilleren som skal besvare det hemmelige trekket er til stede, åpnes
konvolutten, det hemmelige trekket utføres på sjakkbrettet og klokken
hennes/hans settes i gang.
b) spilleren som skal besvare det hemmelige trekket ikke er til stede,
skal hennes/hans klokke settes i gang. Når spilleren ankommer, kan hun/han
stanse klokken og tilkalle turneringslederen. Konvolutten vil da bli åpnet, og
det hemmelige trekket utføres på sjakkbrettet. Spillerens klokke settes så i
gang igjen.
c) spilleren som har gjort det hemmelige trekket ikke er til stede, har
motstanderen rett til å notere sitt svartrekk på noteringsskjemaet, forsegle
skjemaet i en ny konvolutt, stanse sin klokke og starte motstanderens klokke i
stedet for å besvare trekket på normal måte. I så tilfelle skal konvolutten
leveres turneringslederen til forvaring, og åpnes når motstanderen ankommer.
10 Partiet er
tapt for en spiller som kommer til sjakkbrettet mer enn én time for sent til
gjenopptakelsen av et hengeparti (med mindre reglene for turneringen tilsier,
eller turneringslederen bestemmer, noe annet). Dersom det imidlertid er
spilleren som har gjort hemmelig trekk som kommer for sent, blir partiet avgjort
av andre bestemmelser hvis:
a) den fraværende spilleren har vunnet partiet ved at det settes matt i
det hemmelige trekket, eller
b) den fraværende spilleren har frambrakt remis ved at det settes patt i
det hemmelige trekket, eller en stilling som beskrevet i
§ 9.6 har oppstått,
eller
c) den tilstedeværende spilleren taper partiet i henhold til § 6.9.
11 a)
Hvis konvolutten som inneholder det hemmelige trekket er forsvunnet, skal
partiet gjenopptas fra stillingen, og med klokkene innstilt på den tid de viste
ved avbrudd. Dersom tidsforbruket ved avbrudd ikke lar seg rekonstruere, skal
tidsforbruket bestemmes av turneringslederen. Spilleren som har gjort hemmelig
trekk, utfører trekket hun/han erklærer at hun/han forseglet.
b) Dersom det er umulig å rekonstruere stillingen, annulleres partiet og
et nytt parti må spilles.
12 Feil
tidsangivelse på klokkene ved gjenopptagelse av partiet må korrigeres dersom en
av spillerne påpeker dette før hun/han gjør sitt første trekk. Hvis feilen ikke
blir oppdaget på denne måten, fortsetter partiet uten korreksjon med mindre
turneringslederen føler at det får for alvorlige konsekvenser.
13 Varigheten
av hver hengepartisesjon følger turneringslederens ur. Start- og
slutt-tidspunktene skal kunngjøres på forhånd.